The Conjuring-universet har blitt den mest innbringende horror-franchisen i filmhistorien. Ligger suksessen i et tilbakeblikk på 1970-tallets okkulte og overnaturlige filmer?

Sistefilmen The Conjuring: Last Rites (2025) har spilt inn nærmere 500 millioner dollar, det beste resultatet blant alle filmene. Sammen med sine spin-off filmer har nå The Conjuring-universet med totalt 2,3 milliarder dollar i inntjening blitt den mest innbringende horror-franchisen i filmhistorien. Førstefilmen The Conjuring (2013) er nå relansert på 4K og det er på tide å se på hvordan det hele startet.

I overgangen til det nye millenniet var skrekkfilmens funksjon å gi en alternativ virkelighetsflukt til en ny hverdag etter terrorangrepet 11. september 2001. En av de som redefinerte skrekkfilmen på denne tiden var James Wan. Hans klaustrofobiske Saw (2004) var sjokkerende innovativ og skulle fungere som en mal for undersjangeren som fikk merkelappen torturporno. Med sjumilsstøver spant sjangeren avgårde og fant stadig mer ubehagelige sideveier før den ble utskjelt for sin usmakelighet.

Wans tre mesterverk

Wan overrasket på nytt med Insidious (2010). Med Jason Blum ombord som produsent  tok Wan oss med til en mørk alternativ verden hvor foreldre måtte redde sitt barn. Konsensus blant sjangerconnoisseurer var at dette var den skumleste filmen på et tiår og at den skremte livskiten ut av folk. Denne gangen var det ikke huset som var hjemsøkt, men det som var høyst uvanlig var at den kun ble sluppet rett på video i Norge, om ikke hukommelsen tar feil.

«The Conjuring: The Last Rites»: Skrekk uten nerve – CINEMA

Med The Conjuring (2013) gikk han for den klassiske hjemsøkt hus-oppskriften, og det fungerte til gangs. Som Insidious leverte Wan en film som virkelig klarte å skremme publikum uten å måtte ty til klisjeer.  Interessant nok spiller Patrick Wilson den mannlige hovedrollen i begge franchisene. Førstefilmen The Conjuring ble sett av 100.000 på kino i Norge. Andrefilmen The Conjuring 2 ble sett av nærmere 160.000 på kino. Det var en suksessfranchise som nå består av fire hovedfilmer og fem spin off filmer samt flere innenfor The Conjuring-universet.

Det virkelige Warren-ekteparet

Ed og Lorraine Warren møtes som tenåringer før Ed vervet seg og reiste til andre verdenskrigs kamphandlinger i Stillehavet. Etter krigen drev de i en periode en kunstskole hjemme og Eds favoritt var å male gamle hjemsøkte hus. Gradvis endret fascinasjonen seg til en karriere som paranormale etterforskere. Samme år som Rosemary’s Baby hadde premiere hadde Ed en utstilling med malerier om deres paranormale saker. Da begynte folk å oppsøke dem og sakene deres økte.

I 1972 hadde ekteparet reist rundt og holdt foredrag og visstnok hatt over to tusen saker. De oppsøkte hjemsøkte hus, men gradvis gjorde de en overgang fra spøkelser til det demoniske. Demonjegere ble de i samme tid som lanseringen av The Exorcist i 1973. Samme år hadde de også etablert sitt berømte museum i kjelleren hjemme. Før filmen The Conjuring var saken om Perron-familien en av Warren-parets minst kjente saker. Dette gjorde den samtidig mer interessant for publikum og historien var fleksibel nok til å tilpasses filmformatet.

Ubehag i gammelt hus

Etter en prolog med dukken Annabelle som får relevans senere i filmen, introduseres vi i The Conjuring for demonolog og spøkelsesjeger Ed (Patrick Wilson) og synske Lorraine Warren (Vera Farmiga). De er paranormale etterforskere og tilkalles av en familie på fem som opplever sterkt ubehag i det gamle huset de har flyttet til.

Hunden vil ikke inn i huset. Den ene datteren går i søvne og banker hodet mot et skap. En annen opplever at noen forsøker å dra henne i foten. Kona Carolyn våkner opp med stadig flere blåmerker. Far Roger oppdager en skjult kjeller stengt med lemmer. Det ser skikkelser i mørke kroker. Det er fint lite trivsel i huset de nettopp har flyttet inn i.

Suksessoppskriften

Under nok et gjensyn med filmen oppleves den fortsatt høyst ukomfortabel og skummel.  Det er den velprøvde kombinasjonen av snikende skummel stemning ispedd brå kamerabevegelser og høye lyder som er suksessoppskriften. Den klarer å skape en troverdig angstskapende stemning og frykt i et gammelt hus. Barnas uskyldsrene gjemme- og klappelek er en genistrek som fungerer like godt hver gang.

Da de finner hunden død ringer første varsellampe. Da minstedatter forteller om sin usynlige venn Rory ringer den igjen. Warren-paret snakker om hjemsøking og besettelse. Huset trenger en eksorsisme. Men de trenger å skaffe bevis før de kan få kirkens tillatelse. I USA er religion veldig viktig og i de skumleste filmene er det tross alt kirken som må rydde opp.

Det gylne tiår

Historien er lagt til 1971. De som kjenner filmhistorien får en fornemmelse av at regissør James Wan forsøker å dra oss tilbake til en tid preget av det okkulte og overnaturlige. De klassiske titlene om det paranormale, og hvor kirken måtte rydde opp dette tiåret, var Rosemary’s Baby (1968), The Exorcist (1973), The Omen (1976) og The Amityville Horror (1979). Sistnevnte omhandlet et The Conjuring-aktig hus som det virkelige Warren-paret undersøkte og som ble den nest mest profitable filmen i USA dette året.

Blu-ray + 4K: «Poltergeist» – Regi av Steven Spielberg eller Tobe Hooper? – CINEMA

Slik kan man se på The Conjuring som en slags kompakt versjon, eller en oppsummert evolusjon fra The Exorcist frem til Tobe Hoppers Poltergeist (1982). Sistnevnte gjorde en finurlig vri der en familie på fem ikke ankommer et avsidesliggende skummelt og knirkete hus, men i stedet flyttet inn i et nytt hus i et fredelig og idyllisk nabolag. I Wans skrekkversjon preges det hjemsøkte huset av noe langt mer ondskapsfullt enn det i den Steven Spielberg-produserte grøsseren.

Tilbakeskuende

Med et inspirert og tilbakeskuende blikk på de største klassikerne innen sjangeren skapte James Wan sin egen klassiker med The Conjuring. Og universet lever fortsatt i beste velgående og har blitt den aller største i skrekkfilmhistorien. Da Patrick Wilson selv valgte å regissere den parallelle Insidious-franchisens såkalte sistefilm Insidious: The Red Door (2023) var det både et langt svakere manus og en mindre selvsikker regi. Likevel har Thread: An Insidious Tale (2026) allerede blitt filmet og slippes neste høst.

Blu-ray: «Night Swim» – Kloret bassenggrøss – CINEMA

Slik Wan antagligvis lot seg inspirere av tidligere filmer har han som produsent samtidig hjulpet nye regissører å leke med samme ideer. Som produsent var Wan ansvarlig i å skape The Conjuring på nytt. I Night Swim (2024) var det ikke er huset som var hjemsøkt, men bassenget.

The Conjuring er nå relansert i 4K.