Den tyske skuespilleren Udo Kier døde søndaf, 81 år gammel. Han var kjent for sine isblå øyne, sin teatralske intensitet og et filmregister som strakte seg fra europeisk avantgarde til Hollywoods ytterkanter.
Gjennom mer enn seks tiår og over 250 filmer ble Udo Kier et uunnværlig ansikt i internasjonal film – et ikon for det eksentriske, det overskridende og det ubehagelig vakre. Han var aldri en skuespiller som søkte normalitet; han var en som utfordret den.
Fra Warhol til von Trier
Kier startet karrieren på 1960-tallet, men det definitive gjennombruddet kom på 70-tallet med Flesh for Frankenstein og Blood for Dracula – begge produsert av Andy Warhol og regissert av Paul Morrissey. Filmene gjorde ham til kultfigur i det europeiske undergrunnsmiljøet, og markerte begynnelsen på et livslangt forhold til filmens grenseoverskridende uttrykk.
På hjemmebane i Tyskland ble han en del av Rainer Werner Fassbinders kunstnerkollektiv, med sentrale roller i Lili Marleen, Lola og The Third Generation. Med sin blanding av skjønnhet og fordervelse ble han raskt en slags arketyp for Fassbinders dekadente univers.
Men for mange nordiske filminteresserte er Kier uløselig knyttet til Lars von Trier. Han var med i en lang rekke av Triers filmer – fra Epidemic og Europa til Breaking the Waves, Dancer in the Dark, Dogville, Melancholia og Nymphomaniac: Vol. II.
I Triers kultserie Riket skapte han en av sine mest minneverdige skikkelser som det groteske spedbarnet Lillebror – en rolle han, med diabolsk humor, gjentok som Storebror i Riket: Exodus (2022).
En evig outsider
Udo Kier var en kunstner som trivdes i ytterkantene. Han pendlet uanstrengt mellom arthouse og B-film, mellom Fassbinder og Michael Bay, mellom vampyrer og visjonære filmskapere. I Hollywood dukket han opp i alt fra Armageddon til Blade og Iron Sky – alltid med den samme udefinerbare blandingen av eleganse, farlighet og absurditet.
Gus Van Sant ga ham rom til å vise en mer sårbar side i My Own Private Idaho og Don’t Worry, He Won’t Get Far on Foot, mens nyere filmer som Swan Song og Bacurau viste at Kier fortsatt kunne overraske, også etter fylte 80.
Hans siste rolle er i Kleber Mendonça Filhos brasilianske Oscar-kandidat The Secret Agent. Flere filmer med Kier i sentrale roller er fortsatt under postproduksjon.
Et filmfjes for evigheten
Udo Kier var ikke bare en skuespiller – han var et uttrykk i seg selv. Et levende symbol på filmens mørke poesi, på skjønnheten i det forvridde og det menneskelige i det monstrøse.
Han etterlater seg et filmportrett som spenner fra Dracula til Dogville – og et tomrom i den internasjonale filmverdenen som få kan fylle.