Cinema møter Mads Sjøgård Pettersen om Netflix-filmen «Troll 2». Det blir en prat om frihet, spilleglede og lykken ved å lage en norsk eventyrfilm med verdenspublikum.

Den første Troll-filmen som kom for tre år siden er fremdeles tidenes mest sette ikke-engelskpråklige film på Netflix og er sett av mer enn 100 millioner.

Tilbake blant trollene

Når Troll 2 nå har premiere på Netflix, vender Mads Sjøgård Pettersen tilbake til rollen som den jordnære, men tøffe soldaten fra Roar Uthaugs suksessfilm Troll (2022). For skuespilleren handler oppfølgeren ikke bare om storslått action og visuelle effekter – men om å finne tilbake til lekenheten i faget.

– Det var en gavepakke å få lov til å gjøre det igjen.Troll var et drømmeprosjekt – sjelden i Norge får vi lage så storslått action-fantasy med glimt i øyet. Å kunne komme tilbake med samme gjeng, med senkede skuldre, og vite at universet fungerer, det var bare deilig.

– Askeladden-filmene dine traff jo også et norsk publikum.

Ja, dette er faktisk min fjerde film med troll. I Askeladden-filmene løper jeg som oftest fra trollene – nå går jeg rett mot dem! En fin utvikling, egentlig.
Og ja, Askeladden 3 var jo egentlig planlagt, men vi får se. Kanskje Troll 3 kommer først? Det legges jo litt opp til det på slutten her, gjør det ikke?

Fra fjord til verdensscene

At en norsk film om troll skulle treffe et globalt publikum, var ingen selvfølge. Troll ble strømmet av over 100 millioner seere i løpet av tre uker.

– Vi sto innerst i en fjord og lagde noe vi syntes var gøy. Tre uker senere hadde hele verden sett det! Det sier alt om hvor liten verden er blitt – og hvor store muligheter som finnes når man har en plattform som Netflix.

Jakten på spillegleden

Etter roller i blant annet Nobel, Okkupert og Den 12. mann, kjente Pettersen at noe var i ferd med å forsvinne: gleden.

– Det ble for seriøst. Film handler mye om penger og press, og jeg merket at jeg begynte å begrense meg selv.

Til slutt bestemte jeg meg for å gi blaffen i sluttproduktet og bare ha det gøy. Troll ble filmen som ga meg spillegleden tilbake.

Han beskriver filmsettet til Troll som en «lekekasse» mer enn en produksjon – et sted der Roar Uthaug og teamet klarte å skape trygghet midt i kaoset.

– Det var som å komme hjem til et kreativt fellesskap. Roar har en enorm ro og tillit til folkene sine. Det gjør at man tør å leke og ta sjanser.

Dialekten som nøkkel

En av Pettersens tydeligste karaktermarkører i Troll-filmene er dialekten – den særpregede Brønnøysund-tonen.

– Jeg fikk faktisk to nei da jeg foreslo å bruke den. Men jeg sto på, for jeg trengte noe som gjorde karakteren gøyal å spille. En hard soldat kan fort bli endimensjonal. Dialekten ga ham personlighet – og humor.

Han smiler: – Jeg har mange kompiser fra Brønnøysund, så jeg føler jeg låner litt fra dem. Hver gang jeg åpner munnen som ham, koser jeg meg.

– Hvor mye frihet fikk du til å tolke rollen din?

– Mye! Roar og manusforfatter Espen Aukan er utrolig åpne for innspill. De har gjort dette sammen hele veien, og Espen var mye på sett.
Toeren er jo mer skrevet med utgangspunkt i det vi skapte i ener’n, så det er tydelig at karakterene er videreutviklet.
Jeg ble dratt inn tidlig i prosessen, og vi hadde dialog frem og tilbake om replikker, dialekt og små detaljer. For eksempel: jeg syntes introduksjonsscenen min i Troll 2 var for kjedelig, så jeg skrev til dem at «den må være større og kulere». Og så fikk jeg faktisk gjennomslag – med helikopter og full pakke! Jeg var fornøyd med det.

Når hele verden ser på

Da Troll kom ut, eksploderte responsen – spesielt på sosiale medier.

– Det var helt vilt. Vi ante ikke at det skulle bli så stort. Jeg fikk meldinger fra folk over hele verden. Mange unge muslimer skrev etter en scene der jeg hilser på karakteren Amir  med «Assalamu alaikum»– de la merke til respekten i det møtet. Sånt gjør inntrykk.

Det viser hvor sterkt film kan påvirke – på tvers av språk og kultur.

Prosjekter med hjerte

For Pettersen handler valgene nå om én ting: prosjekter med sjel.

– Jeg tror man merker når et prosjekt er laget med hjerte. Troll er et hjerteprosjekt – det er folk som virkelig elsker det de gjør. På 80- og 90-tallet ble det laget actionfilmer som Terminator og Rocky – de hadde hjerte. Det er det jeg ser etter nå: ikke bare smell, men lidenskap.

Han ler: – Og så er det jo gøy at voksne menn får lage film om troll!

Norsk eventyrarv i moderne drakt

Selv om Troll-filmene bygger på norske eventyr og mytologi, handler de om å gjøre det realistisk.

– Roar snakket tidlig om bildet «Trollet på Karl Johan». Hele ideen var: Hva om det faktisk skjedde i dag? Hvordan ville militæret reagert? Forskere? Regjeringen?

Det er den realistiske tilnærmingen som gjør at folk tror på det – selv midt i fantasien.

(Billedtekstforslag: Regissør Roar Uthaug og Mads Sjøgård Pettersen på sett. Foto: Netflix PR)

Nye utfordringer: Rinnan

Neste prosjekt på planen er Rinnan, regissert av Kenneth Karlstad.

– Det er et helt annet univers. Jeg kan ikke si mye om rollen, men det er ikke en helterolle. Kenneth har en helt egen råskap, og jeg gleder meg til å se hvordan han angriper den delen av norsk historie.

Pettersen mener tiden er moden for flere fortellinger fra nord.

– Det har vært mange filmer om Narvik og sørnorske heltefortellinger, men det skjedde jo enorme ting i Finnmark også. Det er på tide å vise flere perspektiver.

Hollywood-drømmen som ble mindre

Han har erfaring fra internasjonale produksjoner, men Hollywood-drømmen er ikke lenger det store målet.

– Jeg har agent i USA, og det skjer litt her og der, men jeg jager ikke etter det. Da jeg jobbet på amerikanske sett på Ocean Deep, skjønte jeg hvor privilegerte vi er i Norge. Her får vi tid, trygghet og rom til å skape. I Hollywood sitter du i traileren og venter. Jeg har det bedre her hjemme – og det går jo fint for oss, gjør det ikke?

Spilleglede som drivkraft

Med Troll 2 på Netflix og Rinnan på vei, står Mads Sjøgård Pettersen støtt i en karriere preget av kraft, varme og vilje til lek.

– Jeg prøver å bevare den samme lekenheten jeg hadde som tolvåring med lekesverd i skogen. Så lenge jeg klarer det, tror jeg alt annet ordner seg.