1980-tallet var en uvanlig tid for barn- og familiefilm. Og Troll må sies å være ganske spesiell.
Filmer som Ghostbusters (1984), Gremlins (1984) og The Monster Squad (1987) befant seg i grenselandet mellom familiefilm og grøssersjangeren. Med Gremlins måtte amerikanerne faktisk reevaluere aldersgrensen og slik ble PG-13 innført.
Gremlins ble en megasuksess. Og med denne publikumstrefferen kom også imitatorene. Mange filmskapere fikk lignende ideer og en trang til å lage kopier, bare litt enklere og billigere. Slik Halloween åpnet opp for Fredag 13. og et hav av slashere, ble undersjangeren små monstre som terroriserer mennesker født. I løpet av en femårsperiode kom små og skumle vesener på rekke og rad. Noen var dukker, andre var kortvokste i kostyme, mens noen rett og slett var en ball med klær. To av disse filmene har uvanlig stor likhet med Roar Uthaugs Netflix-aktuelle filmer, men bare i tittelen.
Troll
John Carl Buechler sto bak spesialeffektene til Ghoulies og hadde fått lov til å regissere sin egen film. Troll (1986) føyer seg fint inn i rekken av små onde Gremlins-aktige krek som terroriserer mennesker. Noah Hathaway ble hentet fra den internasjonale storsuksessen The NeverEnding Story (Den uendelige historien, 1984) for å spille hovedrollen i Troll. Lenge før J.K. Rowling skulle navngi sitt populære litterære univers finner vi på fiffig vis far og sønn Harry Potter Sr. og Jr. i Troll. I sin spillefilmdebut finner vi dessuten en lettkledd Julia Louis-Dreyfus, senere bedre kjent som Elaine i Seinfeld.
Far og sønn Harry Potter Sr. og Jr. flytter sammen med kone og søster Wendy inn i et leilighetskompleks. Far liker å kjøre Volvo 245 og spille vinyl på høyt volum mens hans datter Wendy er uheldig og mister ballen sin ned kjellertrappen. Hun finner en mystisk ring og plutselig har et troll overtatt hennes identitet og utseende, mens den virkelige Wendy ligger i et slags Tornerose-aktig dvale. Broren Harry er svært mistenkelig til søsterens rare oppførsel, men får ikke gehør hos foreldrene. I tur og orden oppsøker Wendy sine nye naboer, stikker dem med sin ring, og forvandler dem til små eventyrskapninger.
I stil og utseende ligner vesenene denne gangen på dukkemakeren Jim Hensons verker. Noen er forseggjorte mens andre er mer tøysete. Vi har kortvokste i omfattende kostyme og sminke samt flere tilfeller av metamorfose. Men ser vi bort fra en lang rekke med ulike krek og nostalgiske 1980-talls spesialeffekter, er historien filmens svakhet. Man kan tenke seg at historien er spunnet rundt effektene i stedet for at effekter er brukt til å fortelle historien. Med hint om klimatematikk og at små mennesker er fullverdige, vil Troll ha tilbake kontrollen de mistet til mennesker. De er supersterke og kan ikke skades. Vi får en forklaring på hvor de kommer fra, men det hele er for usammenhengende til å gjenskape noe Spielberg-magi. Buechler regisserte senere Ghoulies III: Ghoulies Go to College.
Troll 2
Fire år senere kom Troll 2 (1990) som overhodet ikke har noen sammenheng med første film. Dette er noe helt annet og den blir ofte kalt verdens beste-dårligste film. Den er regissert av italienske Claudio Fragasso som laget en rekke italienske lavbudsjettsfilmer som Rats (1984), Scalps (1987) og Zombie 3 (1988). Mens den andre store italienske exploitation-regissøren Joe D´ Amato var produsent er det den velkjente skuespillerinnen Laura Gemser som var kostymeansvarlig på Troll 2.
Bestefar Seth er død, men Josh innbiller seg stadig at han ser ham og at han er fysisk til stede. Nå skal familien til Josh bytte bolig med en familie i Nilbog, et lite sted med kun 26 innbyggere. De skal være på en landsbyferie i en måned. Søster Holly har en dum kjæreste som heter Elliot og som følger etter Joshs familie i en bobil med sine venner. Hele veien blir Josh advart av sin avdøde bestefar om at noe fryktelig er i gjære, og snart skal de møte noen ondskapsfulle vesener som gir dem grønn mat som deretter forvandler dem til trollenes næring.
Det er paradoksalt nok ingen troll i denne filmen. En amerikansk produsent ønsket at Troll 2 skulle ha en knagg til et allerede etablert konsept og dermed fikk den tittelen Troll 2. Filmens onde vesen er goblin, les Nilbog baklengs. Filmens krek er kortvokste og barn i strisekker som bærer enkle masker. Det eneste som kan bekjempe disse såkalte Goblins er godhet. Det sies at manus ble skrevet av regissørens kone i frustrasjon over at stadig flere av deres venner ble vegetarianere.
En oppsummering av Troll 2 er overspill fra amatørskuespillere og en absurd historie. Til tross for dette har filmen opparbeidet seg en kult som synes det er festlig å stadig se den om og om igjen. Så sær er denne kulten at den fikk sin egen dokumentarfilm – Best Worst Movie (2009) som faktisk er høyst seerverdig.