Teknologien som gjorde «Toy Story» mulig, hjelper i dag militærdroner med å navigere og sikte med dødelig presisjon.
Pixar og militæret har mer til felles enn du kanskje tror. Den banebrytende 3D-teknologien som gjorde Toy Story (1995) til verdens første helanimert spillefilm, har også vært sentral i utviklingen av moderne militærdroner.
Kjernen i denne historien er RenderMan, Pixars egen programvare for 3D-rendering — et verktøy som ikke bare ga liv til Woody og Buzz, men som i dag hjelper ubemannede fly med å forstå og kartlegge omgivelsene sine i sanntid.
Fra lek til alvor
Da Pixar i 1995 revolusjonerte filmindustrien med Toy Story, var det takket være RenderMan. Programmet kunne for første gang skape realistiske overflater, refleksjoner og lyssetting – egenskaper som gjorde at plastleker faktisk så ut som plast.
Men røttene til denne teknologien går lenger tilbake, til 1970-tallets University of Utah. Der forsket Ed Catmull (en av Pixars grunnleggere) og kolleger på hvordan datamaskiner kunne gjenskape lys og skygge. Forskningen ble delvis finansiert av DARPA, det amerikanske forsvarets avanserte forskningsbyrå – samme institusjon som senere bidro til utviklingen av internett.
Fra animasjon til navigasjon
For at en drone skal kunne fly autonomt, må den bygge et tredimensjonalt bilde av verden rundt seg. Den må kjenne igjen hva som er bygninger, kjøretøy, mennesker – og skille mellom bevegelige og stasjonære objekter.
Andre etterfølgere av Catmulls forskning har gjort denne typen sanntids-modellering mulig. «Disse systemene lar maskiner forstå rom på en skulpturell måte – hva som er en bro, et tre eller en person,» forklarer teknologifilosofen Lorena Jaume-Palasí, rådgiver for Europaparlamentet i spørsmål om kunstig intelligens.
Hollywood og forsvarsindustrien
Samarbeidet mellom underholdningsindustrien og det amerikanske militæret er ikke nytt. Allerede på 1950-tallet advarte president Dwight D. Eisenhower mot det såkalte militær-industrielle komplekset. Siden den kalde krigen har Pentagon støttet forskning som både kunne gagne forsvaret og kommersielle aktører — et samarbeid forskere i dag omtaler som det militær-underholdningsindustrielle komplekset.
RenderMan illustrerer hvordan tilsynelatende harmløs teknologi utviklet for film kan få helt andre bruksområder. «Nesten all datagrafikkforskning på 1970- og 1980-tallet ble finansiert av Pentagon,» sier Jacob Gaboury, filmprofessor ved University of California, Berkeley.
Etisk dilemma
Flere i filmbransjen har reagert på koblingen mellom animasjon og våpenteknologi. Den kanadiske animasjonsregissøren Samantha Youssef, som har jobbet for blant annet Disney, Filmax og Ubisoft, sier at teknologien bak datagenerert film «uavhengig av intensjon også utvikler robotikk kledd i kunstneriske lag».
– Alle fremskritt innen 3D-animasjon handler om å representere virkeligheten bedre. Det er nøyaktig den samme utfordringen som droner står overfor, sier hun.
Når fantasien får konsekvenser
At forskningen bak Toy Story i dag bidrar til militær presisjon, viser hvordan linjene mellom underholdning og teknologi stadig viskes ut. Det som startet som en kreativ revolusjon i filmbransjen, har utviklet seg til et etisk minefelt – der samme algoritmer som gir liv til animerte figurer, også hjelper maskiner å ta liv.
Kilder: El País, Time Magazine, Stanford University, Yale University.