James Cameron vender tilbake til Pandora, den tredje filmen i hans rekordstore science fiction-saga. Resultatet er en følelsesladet og visuelt blendende oppfølger som tør å utforske sorg, tilgivelse og menneskelighet – men som også viser tegn til at Pandoras magi begynner å tynnes ut.
En familie i sorg og oppløsning
Fire and Ash plukker opp tråden bare uker etter The Way of Water. Jake Sully (Sam Worthington) og Neytiri (Zoe Saldaña) forsøker å holde familien samlet etter at sønnen Neteyam ble drept. Denne gangen fortelles historien gjennom øynene til Lo’ak (Britain Dalton), mens den menneskelige Spider (Jack Champion) – sønnen til den døde, men gjenopplivede oberst Quaritch (Stephen Lang) – blir filmens emosjonelle midtpunkt.
Når Spiders skjøre liv avhenger av menneskelig teknologi, bestemmer familien seg for å sende ham til de gjenværende menneskene som fortsatt støtter Na’viene. Reisen utvikler seg raskt til et episk eventyr som kaster Sully-familien inn i nye farer, både fra gamle fiender og en ny trussel i form av de mystiske «Ash People».
Her viser Cameron sitt talent for å kombinere storslått verdensbygging med intime, personlige historier. Sorgen etter Neteyam henger over hver scene, og Neytiris indre kamp – mellom kjærlighet til sin blandede familie og hatet mot menneskene – gir filmen en mørk og ubehagelig emosjonell dybde.
Visuell overflod og nye trusler på Pandora
Som alltid leverer Cameron bilder som nesten trosser virkeligheten. Pandora føles fortsatt som et levende, pustende økosystem – fra de flyvende skipene som krysser himmelen, til de glødende skogene og de vulkanske askeområdene der den nye klanen bor. De nye antagonistene, ledet av Oona Chaplins fanatiske Varang, gir filmen et intenst og forstyrrende innslag. Varang er både prestinne, diktator og krigshungrig gudinne, og hennes evne til å tvinge andre Na’vi til lydighet gjennom telepatisk makt gjør henne til en av Camerons mest ubehagelige skapninger.
Likevel føles mye kjent. Den tredje akten bygger – igjen – mot en massiv kamp mellom Na’vi og mennesker. Alt er større, høyere, og mer eksplosivt, men også mindre nytt. Det finnes øyeblikk av pur magi – et spesielt gripende møte mellom Lo’ak og den hval-lignende Payakan minner oss om Camerons evne til å forene det mytiske og det intime – men filmen gjentar mange av de samme strukturene som tidligere kapitler.
Mellom sorg og spektakel
Cameron er fremdeles en uovertruffen teknisk filmskaper. 3D-effektene er dype og detaljerte, bevegelsene flyter naturlig, og hver eneste dråpe, flamme og fjær er gjengitt med ekstrem presisjon. Men der Avatar (2009) og The Way of Water (2022) føltes som milepæler i filmhistorien, er Fire and Ash mer et mellomkapittel – en overgangsfilm som bygger bro mot det neste, heller enn å stå stødig på egne ben.
Historien er mest interessant når Cameron tør å bremse og utforske karakterenes indre konflikter. Jake og Neytiris forhold slites mellom skyld og ansvar, og Lo’ak prøver å fylle rollen som den nye arvingen i en familie i ruiner. Spider, med sitt menneskelige ytre og Na’vi-hjerte, fungerer som et symbol på filmens kjerne: spørsmålet om hva som egentlig gjør oss til mennesker.
Men for hver stillferdig, gripende scene finnes også et øyeblikk som bikker over i det pompøse. Et bisart avsnitt der Pandoras hvaler – tulkunene – arrangerer en slags rettssak («Whale Court») viser både Camerons særpreg og hans svakhet: evnen til å balansere mellom det majestetiske og det latterlige.
En vakker, men ujevn mellomfilm
Avatar: Fire and Ash er et følelsesmessig og teknisk kraftverk som viser både Camerons styrker og begrensninger. Han leverer bilder som overgår alt annet på kinolerretet, men også en historie som tidvis står stille. Det er en film full av tårer, flammer og fascinerende ideer – men ikke av den revolusjonerende energien vi forventer fra regissøren som har forandret blockbuster-sjangeren gang på gang.
Selv på sitt mest repeterende er Fire and Ash likevel en film verdt å se på kino – helst i 3D på IMAX. eller på det største lerretet du finner. For selv når Cameron går i sirkel, er sirkelen hans større og vakrere enn de fleste andres universer.