I Fallout sesong 2 utforsker Ella Purnell og Kyle MacLachlan det skjøre båndet mellom Lucy og Overseer Hank – et forhold drevet av både kjærlighet og løgner. Cinema møtte duoen over video – to av seriens bærende krefter.
Serien på Prime Video, basert på det legendariske videospillet, blander atomruiner og mørk humor på en måte få tør.
Purnell spiller den naive, men ukuelige Lucy, mens MacLachlan gir liv til hennes komplekse far. Selv om de ikke hadde mange scener sammen i første sesong, er dynamikken tydelig – både på og bak kamera.
«Hun er en rampete datter – og han er en rampete far»
– Hun er en ganske rampete datter, sier Ella Purnell med et smil.
– Og han er en ganske rampete far! legger Kyle MacLachlan til, lattermildt.
I serien drives mye av handlingen av forholdet mellom Lucy og faren hennes – bygget på både kjærlighet og løgn.
– I sesong én gjorde jeg nok noen ting som ikke var helt bra, sier MacLachlan. – Men jeg gjorde det for fellesskapets beste. Jeg er faktisk stolt av henne. Hun overlevde ødemarken alene – men da hun oppdaget hva jeg hadde gjort, måtte hun flykte litt.
– Alt Lucy lærte av faren viser seg å være nyttig, nikker Purnell. – Hun vet hvordan man slåss, håndterer våpen og overlever. Han trente henne for en verden hun ikke visste hun skulle møte.
Fra privatliv til karakter
– Sønnen min fortsetter å overraske meg, sier MacLachlan. – Han har empati, humor og omtanke – alt var der fra starten. Selvfølgelig gjør han dumme ting, men han er et fantastisk menneske.
– Det er så fint sagt. Jeg skulle ønske jeg kunne si det samme om deg! ler Purnell. – Jeg bruker ikke mye av privatlivet mitt i rollene. Jeg lærer mer av karakterene jeg spiller enn av meg selv. Det fine med å jobbe med Kyle er at vi jobber likt: instinktivt og lekent. Hver tagning er annerledes, og samarbeidet vårt blir dypere for hver gang.
Et univers uten sidestykke
Seriens særegne stil – en blanding av 1950-tallsestetikk og futuristisk ødemark – har fascinert både spillere og nye seere.
– Tonen er mørk, men med absurd humor. Jeg har aldri gjort noe som ligner, sier MacLachlan. – Portlandia hadde kanskje sin egen galskap, men Fallout er unikt.
– Jeg trenger bare å se på Ella, så kjenner jeg raseriet komme! [ler] Men egentlig handler det om å vise begge sider av et menneske. Figuren min er ikke ond – han tar bare fryktelige valg for det han tror er rett, forklarer MacLachlan.
«Å tro på det gode krever styrke»
– Vi hadde det utrolig gøy, sier Purnell. – Selv om jeg ikke kan si alt uten å avsløre for mye.
– Ella gjør dagene bedre, legger MacLachlan til. – Hun er seriøs når hun må, men minner oss på å le. Det er viktig i en serie som denne.
Lucys reise – fra skjermet optimist til overlever – er fortsatt seriens emosjonelle kjerne.
– Hun kunne latt seg knekke av alt hun ser, men hun velger å tro på det gode i mennesker, sier Purnell. – Det er ikke naivitet. Det er mot. Å holde fast på håp når alt rundt deg sier det motsatte – det er styrke.
Fans, «okey dokey» og Fallout-filosofi
– Folk sier ofte “okey dokey” til meg på gata! Mange forteller at de spilte spillene med foreldrene sine. Det rører meg dypt, sier Purnell. – Jeg føler meg som en del av noe som virkelig betyr noe for folk.
Sesong to lover mer galskap, flere skapninger og dypere karakterutvikling.
– Jeg får kjøre golfbil! avslører MacLachlan.
– Spoiler-alarm! ler Purnell. – Men ja, vi får utforske nye deler av Fallout-universet. Vi har egentlig bare så vidt begynt.
Mellom komedie og tragedie
– Jeg elsker både komedie og drama, sier Purnell. – Hadde jeg bare gjort det ene, ville jeg savnet det andre.
– Det er som i livet, sier MacLachlan. – Når ting er som mørkest, må man finne noe å le av. Ellers går man i stykker.
Fallout er full av monstre, roboter og atomødeleggelse, men det menneskelige dramaet står fortsatt i sentrum.
– Det er det som gjør serien så sterk, sier MacLachlan. – Den handler ikke bare om å overleve – men om hvem du velger å være i prosessen.
Sesong 2 av Fallout har premiere i dag 17. desember, og Ella Purnell og Kyle MacLachlan lover at reisen bare har så vidt begynt.