Den franske skuespilleren, modellen og dyreaktivisten Brigitte Bardot er død, 91 år gammel. Det bekrefter Bardot-stiftelsen søndag formiddag.
Bardot, som spilte i over 50 filmer før hun forlot rampelyset på 1970-tallet, ble et av 1900-tallets største sexsymboler – og senere en kontroversiell stemme i fransk samfunnsdebatt.
Fra filmmyte til dyreverner
Med sine ikoniske lepper, blonde hår og uimotståelige skjerm, ble Bardot på 1950-tallet et globalt fenomen – en europeisk parallell til Marilyn Monroe. Hennes gjennombrudd kom med Roger Vadims film Og Gud skapte kvinnen (1956), som både skapte sensasjon og skandale.
Hun fortsatte med roller i filmer som Le Mépris (1963) av Jean-Luc Godard, der hun viste en mer kompleks og melankolsk side av seg selv. Filmen står i dag som et høydepunkt i fransk nybølgefilm og et symbol på Bardots overgang fra pin-up til kunstnerisk ikon.
Men allerede på begynnelsen av 1970-tallet hadde Bardot fått nok av kjendisstatusen. I 1973 trakk hun seg helt tilbake fra filmverdenen, og viet resten av livet til dyrevern. Hun etablerte Brigitte Bardot Foundation i 1986, en organisasjon som arbeider for dyrevelferd over hele verden.
Et liv i kontraster
Bak glamouren lå et liv preget av kamp mot forventninger og objektivisering. Bardot slet med depresjon og følte seg fanget i sitt eget image. «Jeg var lei av å være vakker hver dag,» sa hun da hun forlot filmindustrien.
Senere ble hun kjent for sitt kompromissløse engasjement – men også for sine polariserende meninger. Bardot ble dømt fem ganger for hatefulle ytringer rettet mot muslimer, innvandrere og LHBT+-personer. Hennes støtte til ytre høyre-politikeren Marine Le Pen og kritikk av #MeToo-bevegelsen gjorde henne til en dypt splittende figur i fransk offentlighet.
Et uutslettelig filmikon
Til tross for kontroversene forblir Brigitte Bardot en sentral figur i filmhistorien – et symbol på frigjøring, femininitet og fransk sensualitet.
Hennes innflytelse strekker seg langt utover filmduken – fra mote og musikk til moderne feministisk debatt. Bardot satte et uutslettelig preg på fransk kultur, og hennes liv – som pendlet mellom filmens lys og aktivismens ensomhet – vil bli stående som et av Europas mest fascinerende kunstnerportretter.