Anders Matthesen avslutter sin eventyrlige Rutete Ninja-trilogi med en film som både imponerer og halter litt.

PÅ KINO FRA 9. JANUAR: Filmen er fjorårets suverent mest sette film på kino i Danmark i fjor med imponerende 777 000 solgte billetter.

Asgeir er nå blitt tenåring, og livet med ninjaer, hevn og livsvisdom fra en tøydukke må vike for skole, følelser og forviklinger. Den rutete ninjaen er fortsatt der, men spørsmålet er om han egentlig trengs lenger – det finnes jo ingen slemminger å slåss mot. Eller gjør det?

Matthesen binder trådene fra de to første filmene elegant sammen, og vi får endelig opprinnelseshistorien til den hevngjerrige ninjabamsen. Samtidig får tenåringsdramaet mer plass – kanskje litt for mye. Handlingen er underholdende, men bygger for ofte på forutsigbare misforståelser og lettvinte forviklinger som drar tempoet ned.

Humoren sitter likevel. Matthesen har fortsatt sans for sprø bifigurer, sylskarpe replikker og små, satiriske gullkorn. Scenene med Askes foreldre og deres mislykkede veganforsøk er komedie på høyt nivå, og når Arne Nougatgren og Onkel Stewart (nå i lakk og lær!) dukker opp igjen, er nostalgien komplett.

Der filmen virkelig briljerer, er i animasjonen. Dansk animasjon har sjelden sett bedre ut – teksturer, lys og detaljer er på nivå med internasjonale storproduksjoner. Det tekniske løftet gjør at Rutete Ninja 3 føles som en verdig finale, selv om historien ikke helt matcher det visuelle overskuddet. Mindre vellykket er den unødvendige fornorskningen av filmen ved å legge handlingen til Lillestrøm i en film svøpt inn i danske flagg.

Det har blitt underholdende, sjarmerende og visuelt gnistrende avslutning på en unik trilogi. Matthesen viser fortsatt glimt av genialitet, men også tegn til slitasje. Rutete Ninja 3 e ikke like skarp som ninjaen en gang var – men den treffer fortsatt godt nok til et solid terningkast fire.