Dylan Southern tar oss med inn i et klaustrofobisk og billedsterkt sorglandskap der Benedict Cumberbatchs kropp og blikk danser med mørket selv.
PÅ KINO FRA 9. JANUAR: The Thing with Feathers er både en vakker og urovekkende film – en koreografi av tap, form og forvandling.
En mørk dans med sorgen
Dylan Southern tar med The Thing with Feathers et modig skritt inn i Max Porters urolige univers – et sted der sorg, savn og symboler smelter sammen til en dirrende, nesten fysisk opplevelse. Filmen åpner med en begravelse, men det er ikke døden som står i sentrum, snarere det som følger etter: oppløsningen av det kjente.
En far (Benedict Cumberbatch) og hans to sønner (Henry og Richard Boxall) forsøker å finne fotfeste etter morens bortgang. Men snart ser det ut til at sorgen selv har fått form – et slags vesen, en kråke, et mørke med fjær. Southern lar denne figuren gli inn og ut av fortellingen, både som en metafor og som et faktisk nærvær. Den er vår skyld, vårt savn, og vår skygge.
Klaustrofobisk
Filmen er først og fremst en studie i form. Southern bygger et klaustrofobisk rom, fylt av stivnede blikk og urolige bevegelser. Cumberbatch er på sitt mest kontrollerte og uforutsigbare her; han lar sorgen få et kroppslig uttrykk, nesten koreografert. Samspillet mellom ham og ravnefiguren er filmens sterkeste øyeblikk – en dans mellom menneske og monster, mellom underkastelse og opprør.
Samtidig er det også her filmens svakhet ligger. For bak de vakkert komponerte bildene og den presise, nesten teatralske gestikken, forsvinner noe av hjertets umiddelbarhet. De følelsesmessige forbindelsene mellom far og sønner glir til tider i bakgrunnen, som om regissøren er mer opptatt av symbolikken enn smerten.
Likevel – The Thing with Feathers blir stående som en visuelt slående og urovekkende film om sorgens natur. Den viser hvordan tapet kan bli et eget vesen, hvordan vi danser med det, frykter det, og til slutt lar det forandre oss.
The Thing with Feathers er en film som ikke alltid treffer hjertet, men som definitivt setter seg i kroppen.