Da Donald Trump ville «kjøpe» Grønland, lo verden først – men latteren har etterhvert stivnet. I filmens verden er Grønland både overlevelsesdrøm og geopolitisk symbol, et sted der mennesker presses til det ytterste.
Fra ekspedisjonsdramaet Against the Ice og grønlenderens egen Inuk, til Hollywoods katastrofefilm Greenland til Hans Petter Molands Kjærlighetens kjøtere, har isøya blitt et filmisk speil for både kolonihistorie, klimakrise og menneskelig utholdenhet.
Øya er mer enn is, natur og stillhet; den er et lerret for stormaktsdrømmer, koloniale sår og menneskelig overlevelse. Dette speiles tydelig i filmhistorien, der Grønland ofte har vært scene for dramaer om makt, identitet og naturens nådeløshet.
Grønland på film handler sjelden bare om Grønland. Det handler om hvordan verden ser på øya – som natur, som ressurs, som drøm. Trump satte ord på en tanke som har eksistert lenge: at Grønland kan eies, kontrolleres, utnyttes. Men filmene viser oss noe annet – at Grønland først og fremst er et sted som motstår eierskap. Et sted som speiler både menneskets sårbarhet og stormaktenes hybris.
Ekspedisjoner og overlevelse
I Against the Ice (2022) – Netflix’ dramatisering av en sann hendelse fra 1909 – følger to danske oppdagere fanget i isødet, i kamp mot kulde, sult og galskap.
Filmen handler om overlevelse, men også om ambisjon: hvem eier landet, og hvem skriver historien? Når Trump et århundre senere snakket om å “kjøpe” Grønland, fikk fortidens polarpatriotisme et mer komisk, men likevel gjenkjennelig ekko.
Kultur, kolonialisme og kamp om identitet
Grønlenderne har i nyere tid selv tatt ordet – med filmer som Inuk (2012), et varmt og visuelt vakkert drama om en tenåring som sendes fra storbyen Nuuk til et barnehjem i nord. Her lærer han fangstlivets verdier og finner tilbake til røttene sine. Filmen gir et innblikk i en generasjon som lever mellom to verdener – den moderne og den tradisjonelle – og er et viktig motbilde til koloniale fremstillinger.
Mer smertefullt skildres forholdet mellom Danmark og Grønland i Eksperimentet (2010), som bygger på virkelige hendelser fra 1951. 16 grønlandske barn ble hentet til Danmark for å “oppdras” som dansker – et forsøk på å skape en ny elite som senere skulle lede Grønland inn i moderniteten. I filmen blir eksperimentet et symbol på maktens velmenende brutalitet – en fortelling som fortsatt vekker debatt.
Romantikk og naturmysti
Lenge før Grønland fikk sin egen filmstemme, ble øya fremstilt gjennom andres blikk. Qivitoq – Fjeldgængeren (1956) er en klassiker fra dansk filmhistorie – en kjærlighets- og kulturkollisjon mellom dansk sivilisasjon og grønlandsk naturmystikk. Den ble nominert til både Oscar og Gullpalmen, og ga samtidig mange utenforstående sitt første visuelle møte med Grønland: vilt, vakkert og ubegripelig.
Hans Petter Molands Kjærlighetens kjøtere (1995) følger samme spor, men med en mørkere tone. En ung akademiker sendes til Øst-Grønland på 1920-tallet og oppdager hvor tynt sivilisasjonens ferniss kan være når mennesket konfronteres med naturens brutalitet. Filmen står igjen som et portrett av både manndom og makt i oppløsning.
Moderne myter og globale trusler
Med Frøken Smillas fornemmelse for snø (1997) fikk Grønland en rolle i en internasjonal thriller. Smilla, halvt grønlandsk og halvt dansk, jakter sannheten bak et barns død og ender opp med å avdekke hemmeligheter som strekker seg fra kolonitid til moderne vitenskap. Hennes relasjon til isen – dens språk, dens minner – blir et bilde på identitetens skjørhet og naturens dype visdom.
I Greenland (2020) blir øya forvandlet til menneskehetens siste tilflukt. Når en komet truer jorden, er det i Grønlands bunkere menneskene søker redning.
Filmen, en klassisk Hollywood-katastrofe med Gerard Butler, speiler et nytt geopolitisk blikk på Grønland: ikke lenger som et avsidesliggende sted, men som et strategisk og symbolsk sentrum i en verden på randen av sammenbrudd. Oppfølgeren Greenland: Migration har premiere 28. januar – og vil trolig forsterke denne symbolske rollen.