Jodie Foster forteller om traumatisk løveangrep som barneskuespiller: – Jeg har mange arr

Oscar-vinner Jodie Foster åpner opp om en skrekkopplevelse fra barndommen – et løveangrep under innspillingen av Disney-filmen Napoleon and Samantha fra 1972.

I et nytt intervju med W Magazine forteller den nå 61 år gamle skuespilleren at hun fortsatt bærer fysiske og mentale arr etter hendelsen.

Jeg ble angrepet av en løve da jeg var åtte og et halvt eller ni år gammel. Løven plukket meg opp, ristet meg rundt og slapp meg til slutt. Jeg hadde to perfekte punkteringer på hver side av hoften, sier Foster. – Jeg har mange arr, men etter hvert som man vokser, flytter de liksom på seg.

Panikk på filmsettet

Hendelsen skjedde etter at en scene var ferdig innspilt, og Foster beskriver hvordan hele filmteamet flyktet i panikk.

Jeg husker at jeg så manen komme frem. Jeg hadde jobbet med løvene før, men denne gangen plukket den meg opp og ristet meg. Da jeg så mot kameracrewet, løp alle – men sidelengs – med alt utstyret sitt. De løp vekk fra meg, forteller hun.

Treneren klarte til slutt å få løven til å slippe henne, men opplevelsen satte dype spor.

Jeg tror det var det skumleste som noen gang har skjedd meg på et filmsett. Jeg hadde egentlig ikke tid til å bli redd der og da, sier Foster.

Jodie Foster er livredd for store katter etter at hun ble angrepet av en løve under innspillingen av sin debutfilm «Napoleon and Samantha» sammen med Johnny Whitaker i 1972.

Tilbake til settet – og løven

Etter en sykehusinnleggelse vendte hun tilbake til settet – og måtte fortsette å jobbe med den samme løven.

Jeg måtte tilbake på jobb etter at det ble bestemt at jeg var frisk nok. Denne gangen holdt jeg en hane, og løven så ut til å ville nærme seg meg igjen. Jeg kastet hanen og løp. Det var kanskje enda skumlere, forteller hun.

Napoleon and Samantha, som også hadde Johnny Whitaker og Michael Douglas i rollene, handler ironisk nok om to barn som legger ut på eventyr sammen med en sirkusløve.

Fosters historie har vekket ny oppmerksomhet rundt sikkerheten for barneskuespillere i Hollywoods gullalder – og minner om en tid da ekte ville dyr ofte ble brukt i filmproduksjon uten dagens strenge sikkerhetsstandarder.