Alexander Skarsgård gjør sin mest grenseløse rolle til nå i den britiske filmen Pillion – en romantisk komedie som utspiller seg i lærhomsemiljø og utforsker makt, begjær og underkastelse.
Filmen er skrevet og regissert av debutanten Harry Lighton, og har fått stor oppmerksomhet etter sin premiere på Sundance. Her spiller Harry Melling (Harry Potter, The Queen’s Gambit) den sjenerte parkeringsvakten Colin, som innleder et intenst forhold til Skarsgårds Ray – en motorsykkelbærende, Tom of Finland-aktig dominerende mann.
Det begynner med et blikk, og snart finner Colin seg sovende på gulvteppet ved Rays seng – og på vei inn i et forhold som like gjerne kunne vært et rollespill som et kjærlighetsdrama.
– Jeg ser det som en dom com, har Skarsgård sagt i intervjuer. En romantisk komedie om å ville slikke skitne støvler.
Kjærlighet med håndjern
Pillion lar komedien og erotikkens formspråk gli over i hverandre. Lighton bruker sjangerens rytme til å undersøke hva det vil si å begjære makt – og å gi fra seg kontrollen. Resultatet er en film som pendler mellom ømhet og ren seksuell koreografi, ofte så eksplisitt at flere kritikere har omtalt den som «nesten pornografisk».

Skarsgård, som tidligere har lekt med kjønn og makt i Big Little Lies og Infinity Pool, går lenger enn noensinne. Her er kroppen et språk, ikke et symbol. Og filmens humor ligger ofte i det smertefulle samspillet mellom disiplin og hengivelse.
En mørkere motvekt
Premieren kommer samtidig som strømmetjenestene flommer over av polerte skeive kjærlighetshistorier – som i Heated Rivalry, TV-serien om to rivaliserende hockeyspillere som forelsker seg. Der alt ender i sukkersøt forsoning, tilbyr Pillion et råere alternativ: kjærlighet uten filter, der underkastelsen ikke pyntes bort, men forstås som en del av intimiteten.
Lightons film er kanskje for eksplisitt for det brede kinopublikummet, men den peker mot et nytt rom for queerfilm – der erotikken ikke må unnskyldes for å være intens, og der Skarsgård igjen viser at han trives best når han utfordrer grensene for hva som er «lov» å vise.
Pillion har norsk kinopremiere 6. mars.
