Noen filmer lar seg rett og slett ikke plassere. Cold Storage er en slik film – en merkelig blanding av sci-fi, skrekk, action og komedie som forsøker å underholde, men aldri finner ut hvordan.

PÅ KINO FRA 13.FEBRUAR: Resultatet er en uklassifiserbar sjangerblanding som reiser ett enkelt, ubehagelig spørsmål: hvorfor?

Når zombier møter lagerskift

Travis (Joe Keery) er en ung mann med stagnert liv og nattvakt på et lager. Sammen med kollegaen Naomi (Georgina Campbell) oppdager han en skjult del av bygningen – og bak en vegg, en gammel NASA-maskin som viser seg å ha huset en farlig, utenomjordisk sopp. Den sprer seg, selvsagt, og snart blir det et kappløp mot tiden for å hindre en mulig global katastrofe.

Inn på scenen kommer Liam Neeson som Robert Quinn, en aldrende spesialagent som har håndtert trusselen før. Det høres spennende ut på papiret, men filmen bruker mest tid på småprat, dårlig timet humor og bisarre sidefigurer som forsvinner like fort som de dukker opp.

Basert på en idé som fortjente mer

Manuset er skrevet av David Koepp – ja, mannen bak Jurassic Park, Spider-Man og Mission: Impossible. Derfor er det nesten sjokkerende hvor slapt dette føles. Handlingen mangler både driv og logikk, og dialogen minner til tider om en parodi på seg selv.

Regissør Jonny Campbell forsøker å balansere mørk humor med B-film-estetikk, men ender i et ingenmannsland. Filmen vet ikke om den skal være en satire eller en seriøs thriller, og resultatet er en tone som stadig skifter uten retning.

Skuespillere som gjør sitt beste – nesten

Joe Keery har en naturlig tilstedeværelse, og hans lette sjarme redder flere scener fra total kollaps. Georgina Campbell gir filmen et snev av troverdighet, mens Liam Neeson virker som han spiller i en helt annen film. Han fremstår som en parodi av sin egen actionkarriere – en slags selvbevisst Naked Gun-versjon av seg selv, bare uten selvironien.

Vanessa Redgrave og Lesley Manville er til stede, men så vidt at man mistenker at de ikke helt visste hva de takket ja til. De fleste birollene eksisterer kun for å bli smittet, skutt eller glemt.

Mellom selvbevisst tull og ufrivillig komedie

Noen vil hevde at Cold Storage er “så dårlig at den er god”. Den ærlige sannheten er at den mest er “så middels at den er glemt”. Filmen later i det minste ikke som den er noe den ikke er – den lover lavthengende underholdning og leverer akkurat det. Enkelte effekter og musikkvalg fungerer overraskende bra, men det veier ikke opp for det ellers tamme tempoet.

Cold Storage er ikke elendig, men den er heller ikke bra. Den underholder sporadisk, men mangler både energi, identitet og retning. Du verken hater den eller liker den – du bare konstaterer at den eksisterer.