En ny versjon av American Psycho er på vei, men produksjonen møter et uventet hinder: ingen skuespillere vil ta på seg rollen som Patrick Bateman.
Over et kvart århundre etter premieren har den brutale 2000-filmen fått kultstatus for sin kombinasjon av satire, blod og businesskort. Regissør Mary Harron og manusforfatter Guinevere Turner skapte et syrlig portrett av 80-tallets materialisme – og en karriere-definerende rolle for Christian Bale.
Ingen vil fylle Bales blodige sko
Ifølge bransjerapporter skal Jacob Elordi (Euphoria, Saltburn) og Austin Butler (Elvis, Dune: Part Two) ha vært inne i samtaler om rollen, men begge skal ha takket nei. Det er kanskje ikke så rart – Bale leverte en prestasjon som både var iskald, komisk og totalt grenseløs.
Produsent Sam Pressman beskriver prosjektet som «mind-blowing», men selv det er vanskelig å realisere uten en hovedrolleinnehaver som tør å skitne til slipset.
Ny film – nytt perspektiv
Den kommende filmen skal regisseres av Luca Guadagnino (Call Me by Your Name, Challengers), med Scott Z. Burns (Contagion) på manus. Forfatter Bret Easton Ellis, som skrev originalromanen, hevder at Guadagninos versjon vil være «fullstendig forskjellig» fra American Psycho.
– Den skal ikke ligne Mary Harrons film i det hele tatt. Det er en helt ny tilnærming, sier Ellis.
Guadagnino skal ifølge flere kilder være interessert i å dykke dypere ned i Batemans indre tomhet og sosiale masker – mer eksistensialisme enn slasher.
En klassiker som nekter å dø
American Psycho har fått et nytt liv på internett, der Patrick Bateman nå lever videre som ironisk meme og symbol på moderne narsissisme. At filmen får en remake akkurat nå sier kanskje mer om vår tids fascinasjon for selviscenesettelse enn om 80-tallets Wall Street.
Det er vanskelig å spille en karakter som allerede har blitt et ikon – og enda vanskeligere når han har blitt en del av meme-kulturen. Christian Bales Bateman var en parodi på 80-tallets overflatekultur. I 2026 har vi byttet ut visitkort med følgere og likes, men jakten på status er like blodig.
Spørsmålet er om Guadagnino finner en måte å gjøre Patrick Bateman relevant uten å gjøre ham trendy. For hva skjer når satiren blir et estetisk ideal? Kanskje er den virkelige skrekken ikke Bateman selv – men hvor mange som prøver å være ham.