Amerikanske filmskapere har laget to storfilmer om Nürnbergprosessen. Den sjangerdefinerende klassiker Dommen i Nürnberg (1961) og den moderne varianten Nürnberg (2025). Her sees filmene opp i mot hverandre.

Nürnberglovene er en samlebetegnelse på en rekke antisemittiske lover som ble vedtatt i september 1935 og som ble en del av det tyske lovverket. Nürnbergprosessen var lovenes motsvar hvor en alliert militærdomstol stilte fremtredende ledere fra det nazistiske Tyskland for retten og for å sette en sluttstrek for andre verdenskrig.

I filmsammenheng har vi flere filmer som omhandler det allierte rettsoppgjøret. Alec Baldwin, Brian Cox og Christopher Plummer frontet den 90 minutter lange TV-filmen Nuremberg (2000). Nylig kom det også i Tyskland en 90 minutter lang TV-film med tittelen Nürnberg (2025). Som et naturlig ledd i den massive produksjonen av filmer om andre verdenskrig, ble det også i Russland laget en variant kalt Nyurnberg (2023). Her skal konsentrere oss om klassikeren Dommen i Nürnberg (Judgment at Nuremberg, 1961) og den moderne varianten Nürnberg (Nuremberg, 2025).

Dommen i Nürnberg

Dommen i Nürnberg fra 1961 handlet om nevnte rettsoppgjør og nevnes ofte som en av filmhistoriens beste rettssalsdrama.

Filmen bygger på Abby Manns manus til det som opprinnelig var et TV-sendt drama med samme navn fra 1959. Filmen er regissert av jødiske Stanley Kramer, en amerikaner kjent for filmer med sterke budskap og alvorlige undertoner som sosial urettferdighet, kamp mot fordommer, rasisme, grådighet og hensynsløshet.

I filmen henvises det til kommunistisk kontroll over Tsjekkoslovakia, støttet av Sovjetunionen, og at utfallet av rettssaken må ta hensyn til nyere tider. Kramer laget filmen i en tid hvor Tyskland var en viktig alliert i kampen mot Sovjetunionen og kommunismen. Studioet og folk flest følte temaet burde ligge, men Kramer hadde et budskap å formidle. Til innspillingen ønsket regissøren å filme i den virkelige rettssalen i Nürnberg, men den var i bruk og dermed ikke tilgjengelig. Løsningen var å bygge en replika i studio.

Tyske dommere stilles for retten

Nürnberg 1948. Tre år har gått siden kapitulasjonen. Det store rettsoppgjøret mot de mest prominente nazistene var over.

De hadde allerede blitt dømt for sine forbrytelser mot menneskeheten. Nå har en amerikansk domstol stilt fire tyske dommere for retten. Emil Hahn, Friedrich Hofstetter, Werner Lampe og Ernst Janning var ledere av det tyske justisvesenet under det tredje riket og dømte sivilbefolkningen etter nazistiske lover. De erklærer seg alle uskyldige.

Det amerikanske militærtribunalet ledes av dommer Dan Haywood (Spencer Tracy). Han må høre bevis og vitnesbyrd fra den utagerende tyske forsvarsadvokaten Hans Rolfe (Maximilian Schell) og den ivrige kapteinen i den amerikanske hæren Lawson (William Shatner) som ønsker å tiltale hele det tyske folket.

Er dommerne ansvarlige for sine handlinger eller gjorde de bare sin jobb i henhold til Nürnberglovene? Skulle de følge de tyske lovene eller være forræderske mot dem og sitt land? Krigsforbrytelser har blitt gjort, men er de skyldige eller bare håndlangere for nazistene? Slik må Haywood ta stiling til hvordan de tyske dommerne lot en stolt tysk rettsstatlig tradisjon gå hånd i hånd med det nazistiske terrorregimet. Samtidig har en kald krig blitt introdusert, og de allierte vil helst glemme fortiden. Gjennom dommer Haywood prøver seeren å forstå hva som skjedde i Tyskland og slik blir filmen som en komprimert historieleksjon om det som ledet opp til nazistenes maktovertagelse, og krigsårene i Tyskland. Vi skal forstå mekanismene rundt hvordan Hitler kom til makten og hvordan dommerne ble en del av hans nazistiske system.

Krigstretthet

Rettsakene mot krigsforbrytere har pågått lenge. Det hele illustreres av en journalist som sier at folket i USA har sluttet å vise interesse og at han ikke får solgt inn artikler om rettssaken lenger. Det er en film på tre timer med svært lange sekvenser i rettsalen.

Med sporadiske avbrudd som føles som pustepauser fra rettssalen, følger vi Haywood der han prøver å forstå hvordan sivilbefolkningen levde under Hitler. Både tjenere og fru Bertholt (Marlene Dietrich), enken etter en henrettet nazigeneral, forsøker å overbevise ham om at ikke alle tyskere er monstre. I tråd med at Tyskland nå var alliert i kampen mot sovjetisk kommunisme, blir det tyske folket forsøkt fritatt for skyld. Nürnberglovene er sentrale i rettsaken med henvisning til en eldre sak om en kvinne som hadde et nært forhold til en jødisk mann.

Filmens mest oppsiktsvekkende sekvens er da Lawson, som selv hadde vært til stede under frigjøringen av konsentrasjonsleirer, viser filmopptak fra Dachau, Buchenwald og Bergen-Belsen for å illustrere konsekvensene av de tiltaltes domsavsigelser.

De sjokkerende bildene påvirker de tyske dommerne, men de vil ikke tro på det de ser. I matsalen sier derimot en leirkommandant i de alliertes varetekt at det ikke var vanskelig å drepe, men det var en utfordring å kvitte seg med alle de døde kroppene. Dette er en domstol med kun amerikanere, og som et språkgrep blir tysk dialog simultanoversatt i starten før det gradvis glir over til kun engelsk dialog. Kamerakjøringer og et roterende kamera gir bevegelser i den ellers stillestående rettsalen. Rettsakene fikk stor folkerettslig betydning med fastsatte rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere, men som historisk dokument er Dommen i Nürnberg derimot preget av store fiksjonsfriheter som blant annet å flytte rettsaken fra 1947 til 1948.

Den moderne Nürnberg

Nylig kom en modernisert og påkostet skildring av rettsaken som er mer tilgjengelig enn den over seksti år gamle svart-hvitversjonen.

Som manusforfatter hadde James Vanderbilt blant annet skrevet den intense historien til David Finchers Zodiac (2007). Han regidebuterte med Truth (2015) som omhandlet undersøkende journalistikk. Med sin andrefilm Nürnberg (Nuremberg, 2025) er han både manusforfatter og regissør.

Manuset bygger på den amerikanske journalisten og forfatteren Jack El-Hais bok Nazisten og psykiateren – det fatale møtet mellom Hermann Göring og Douglas M. Kelley fra 2013. Slik Erik Poppes Quislings siste dager (2024) skildrer møtene mellom svikeren og hans sjelesørger Peder Olsen, vektlegger Nürnberg møtene mellom psykiateren Douglas Kelley og Hermann Göring. Han var Hitlers nestkommanderende, en av verdenshistoriens verste forbrytere og symbolet på nazisme under Nürnbergprosessen. 

7. mai 1945. Hitler er død og krigen er over. Ved en tilfeldighet pågriper amerikanske soldater Hermann Göring (Russell Crowe) på flukt i Østerrike. Samtidig i USA blir Høyesterettsdommer Robert H. Jackson (Michael Shannon) oppsøkt. De allierte landene skal etablere en domstol hvor de skal ta det rettslige oppgjøret med Det tredje riket. Jackson er ønsket, men spørsmålet er hva de skal tiltales for? Det er viktig at alle de allierte landene deltar. Domstolen skal ha fire dommere, en fra hver av stormaktene Storbritannia, Sovjetunionen, USA og Frankrike. Før rettssaken får den amerikanske psykiateren Douglas Kelley (Rami Malek) i oppgave å vurdere den mentale tilstanden til Göring og de andre høytstående nazilederne.

Toppnazister stilles for retten

Gjennom psykiateren Kelley blir seeren introdusert for nazismen, toppnazistene og deres krigsforbrytelser. Han har fått en mulighet til å undersøke noen av historiens verste krigsforbryterne, men samtidig den vanskelige oppgaven å få dem til å betro seg til ham. Hans mål er å definere ondskap slik at noe lignende ikke skal gjenta seg. Selv om den enkleste løsningen bare hadde vært å henrette dem, så kan de ikke bare skytes. Da vil de bli martyrer. Hans mål er at de formidler om sine ugjerninger slik at hele verden får vite om deres forbrytelser.

Dommen i Nürnberg begynner etter at rettssakene har vart i en lengre tid og størstedelen av denne filmen vies til det som foregår i rettslokalet. I Nürnberg derimot skildres hovedsaklig forløpet og startfasen av prosessen. Derfor er den i mindre grad en rettssalfilm. Først handler det om Jacksons kamp for å få militærtribunalet gjennomført. Deretter vektlegges møtene og forholdet mellom Kelley og Göring som gradvis skal komme tettere inn på hverandre. Den manipulerende Göring vil bruke rettssaken for å spre sin propaganda og han er sikker på at han kommer til å sno seg unna galgen. Jackson kjemper en umulig kamp for å få Göring til å innrømme sin rolle i den endelige løsningen på jødeproblemet.

Mindre kjent historie

Filmen gjengir bare en liten del av den langvarige rettssaken. Men det som fortelles er til gjengjeld en mindre kjent historie.

Et gjentagende element er hvordan alle påpeker at Kelleys kontakt med Göring kan være viktig litterært materiale. Avslutningsvis påpeker filmen at Kelleys bok floppet, og dette er nok årsaken til at denne delen av Nürnbergprosessen ikke har vært bedre kjent. Sentralt ble avspilling av opptak gjort av frigjøringen av noen av de 1200 konsentrasjonsleirene samt vitnemål fra overlevende. Her, på lik linje med Dommen i Nürnberg, blir arkivopptak fra frigjøringen brukt som et viktig element for å skape sterke inntrykk. Men det blir bare en enkel komprimert utgave av det store.

Det finnes en rekke filmer som omhandler oppgjøret med krigsforbryterne, og de er ofte historier presentert som tilbakeskuende rettssalsdrama. Filmene vektlegger det som skjer i rettssalen og i juridisk prosedyre fram mot dom. 12 edsvorne menn (12 Angry Men, 1957) anses som filmsjangerens grunnmur, mens Dommen i Nürnberg er den sjangerdefinerende filmen i forbindelse med andre verdenskrig. I Nürnberg kommer klimakset under den psykologiske duellen og utspørringen mellom Jacksons og Göring. Dette løses på en forenklet filmatisk, men  tilfredsstillende vis. Allikevel står denne filmen i skyggen av lignende saker i Spilldåsen (Music Box, 1989), The Reader (2008), Hannah Arendt (2012) og den finurlige The Collini Case (Der Fall Collini, 2019).

Det er en høyst påkostet film med en rekke dyktige skuespillere. Rami Malek er intens mens Crowe er ubehagelig. Men den er laget på et noe gammelmodig og enkelt vis. Kanskje i stil med nettopp Dommen i Nürnberg? Avslutningsvis gjør karakteren Kelley et radiointervju hvor han påpeker at lignende folk som nazistene finnes overalt, inkludert i USA. Slik skapte han den gang kontrovers, og slik skaper filmen utilsiktet en høyst viktig aktualitet til det siste årets autoritære USA.

Nürnberg er utgitt på 4K og Blu-ray.