Musikkbiografier handler om band eller enkeltmusikeres liv og karriere med opp og nedturer. Springsteen: Deliver Me from Nowhere byr på noen skikkelige godbiter for filmnerdene.

Springsteen: Deliver Me from Nowhere (2025) er basert på boken Deliver Me from Nowhere av Warren Zanes og er et prosjekt som har blitt autentifisert gjennom Bruce Springsteen og hans manager Jon Landaus deltagelse. Men den er ikke bare en ny film i en lang rekke musikerbiografier. Den byr nemlig på to sekvenser som fungerer som kinderegg-fråtsing for filmnerder med hang til kurios filmhistorie.

Prosessen med et nytt album

Vi møter Bruce Springsteen (Jeremy Allen White) etter platen The River i 1980 og påfølgende turné. For første gang i livet kjøper han seg en helt ny bil. Han har blitt en rockestjerne med suksess. Han leier seg et hus i New Jersey, men sliter med å sitte rolig. Han må ut og synge. Samtidig venter hans plateselskap på nye slagere. Springsteen derimot vil ha fokus på albumet som helhet fremfor enkeltlåten. Samtidig som han innleder et forhold til alenemoren Faye (Odessa Young) kommer inspirasjonen.

Et gjennomgående element i musikerbiografiene er at artistene som portretteres gjerne har en vanskelig oppvekst. Mot alle odds skal de kjempe seg oppover, mot berømmelse og få stor betydning for sin samtid. Parallelt følger prossessen frem mot et nytt album der den personlige siden trer frem. I dette tilfellet en dyster og mørk side som ingen andre kjenner til.

Jordnær

Dermed følger den personlig prossessen for å lage et album, studioinnspilling av nye låter og kampen for å gjøre alt riktig i samsvar med egne forventninger. Det er en  oppskriftsmessig musikkbiografi som veksler mellom det private, lengre sekvenser fra scenen og innspilling i studio slik vi har sett i andre musikkbiografier. Det er jo nemlig dette fansen vil ha, musikken.

Topp 10: Musikkbiografi og musikkfilm – CINEMA

Det er ingen prangende, men jordnær film fra den svært solide regissøren Scott Cooper. Manager Jon Landau er herlig castet med Jeremy Strong fra tv-serien Succession og vi tror på at Jeremy Allen White er Bruce Springsteen. Det handler om en kunstner og musiker som flykter fra sine demoner. Som hele livet har jaktet på ros og nærhet til sin far. Stadig klippes det til en rammefortelling i sort-hvitt da åtte år gamle Bruce på 1950-tallet måtte forholde seg til en hard og alkoholisert far i et trøblete hjem.

Terrence Malick og Badlands

Det er to elementer som løfter manuset til en godertipose for filmnerdene. Den første sekvensen begynner idet Springsteen ser Terrence Malicks Badlands (1973) på TV.  Martin Sheen er Korea-veteranen Kit og Sissy Spacek spiller Jenta Holly som har et anstrengt forhold til sin far. De to møtes, Kit dreper hennes far, huset brennes ned og snart er de et Bonnie & Clyde-aktig par på rømmen i en voldelig roadmovie. Fascinert av  Badlands begynner Springsteen å lese seg opp på den virkelige drapssaken og filmens inspirasjonskilde Charles Starkweather.

Han ser filmen om og om igjen på det vi kan anta er en liten TV og en VHS-spiller. Som en slags tidlig variant av True Crime-fråtsing blir Springsteen inspireret av Badlands og drapssaken, og skriver sanger til sitt kommende album. Albumet får etter hvert tittelen Nebraska oppkalt etter den amerikanske staten hvor hovedandelen av parets elleve offer ble drept. Historien i Badlands kobler han dessuten til sin egen forhistorie. Som en slags symbiose blir Terrence Malicks film og Springsteens barndom en egen kortfilm i filmen.

Paul Schrader og Michael J. Fox

Den andre finurlige sekvensen som aspirerer til videre lesing er knyttet til manusforfatter og regissør Paul Schrader. Mens Springsteen jobber med sitt kommende album Nebraska får han tilsendt et manus av Paul Schrader og en forespørsel om å spille hovedrollen i en kommende film med Robert De Niro. Schrader hadde skrevet de dystre manusene til hjemvendte Vietnam-veteraner filmatisert som Taxi Driver (1976) og Rolling Thunder (1977). I tillegg hadde Schrader regissert en dyster skildringen om prostitusjon i Hardcore (1979).

Manuset Springsteen får tilsenddt bærer tittel Born in the U.S.A. og handler om to musikere. Springsteen avslo å spille hovedrollen, i stedet lånte han tittelen og skrev selv om en Vietnam-veteran som ikke lenger føler seg hjemme. Dette skulle bli hans mest kjente sang. Mens Schrader etter hvert fikk filmatisert sitt manus med Michael J. Fox og Joan Jett i hovedrollene, følte Springsteen seg skyldig etter å ha tatt tittelen Born in the U.S.A. Derfor skrev og donerte han sangen Light of Day til filmen, lansert som Light of Day (1987).

Springsteen: Deliver Me from Nowhere er nå utgitt på 4K og Blu-ray.