I Vladimir forvandler Julia May Jonas’ universitetsliv til en satirisk komedie om begjær, hykleri og moralpanikk. Med Rachel Weisz i en uvanlig selvironisk hovedrolle blir resultatet både skarpt, pinlig og svært underholdende.

Når campus eksploderer

Serien følger en navnløs litteraturprofessor (Rachel Weisz) ved et prestisjetungt amerikansk universitet. Hverdagen hennes rakner når ektemannen John (John Slattery), også professor, blir anklaget for å ha hatt seksuelle forhold til flere studenter.

Det som følger er protester, underskriftskampanjer og en gransking som truer karrieren hans. Universitetet fremstår raskt som et sted der moralsk indignasjon og akademisk prestisje går hånd i hånd.

Samtidig er hovedpersonen distrahert av noe langt mer personlig: den nye kollegaen Vladimir (Leo Woodall). Den unge og selvsikre professoren blir raskt sentrum for hennes fantasier – og katalysator for en rekke stadig mer pinlige situasjoner.

En tydelig litterær referanse

Tittelen peker ikke bare på karakteren Vladimir, men også på romanen Lolita av Vladimir Nabokov. Der Nabokov skrev om en manns besettelse, snur serien perspektivet: Her er det en middelaldrende kvinne som mister kontrollen over sitt eget begjær.

Ideen er enkel, men effektiv. Serien lar personlige impulser kollidere med et akademisk miljø som forsøker å fremstå moralsk uangripelig.

Best når den ikke forklarer for mye

Vladimir er på sitt beste når den spiller på det pinlige og absurde. I de mest vellykkede scenene bryter hovedpersonen den fjerde veggen og kommenterer sin egen oppførsel med tørr selvironi.

Da får serien en lett og energisk tone som kler materialet godt.

Når den i stedet forsøker å levere mer omfattende analyser av samtidens kulturkamper, kan den virke litt mer programmatisk. Serien er ofte skarp, men ikke alltid like subtil som den selv tror.

Rachel Weisz bærer serien

Det er likevel vanskelig å ikke la seg rive med. Mye av æren tilhører Rachel Weisz, som spiller hovedrollen med presis komisk timing og en tiltalende mangel på selvhøytidelighet.

Karakteren hennes er både selvopptatt, sårbar og pinlig menneskelig – en kvinne som nekter å akseptere at begjæret skal forsvinne med alderen.

En smart og ubehagelig komedie

Vladimir vil mye på én gang: være satire over akademisk hykleri, kommentar til #MeToo-tiden og en historie om begjær og selvbedrag.

Den lykkes ikke alltid fullt ut med alle ambisjonene. Men den er morsom, intelligent og akkurat provoserende nok til å føles frisk.

Og med Rachel Weisz i sentrum er dette en serie det er lett å anbefale.

Alle episodene av Vladimir  er nå tilgjengelige på Netflix.