Gravejournalister, politiske konspirasjoner, paranoia og neglebitende spenning er ingrediensene. Er Alle presidentens menn den beste filmen fra 1976?

Jeg fant boken Alle presidentens menn fra 1974 i et antikvariat og har forsøkt å lese den flere ganger. Jeg har aldri helt klart å bli oppslukt i boken, men filmen ser jeg jevnlig. Og jeg lar meg begistre hver gang. Den er utvilsomt, i tospann med Taxi Driver, den beste filmen fra 1976.

I april er det femti år siden premieren på Alle presidentenes menn (All the President’s Men, 1976). I Norge hadde filmen riktignok premiere 27. desember 1976. Dens bakteppe var at den amerikanske presidenten Richard M. Nixon ble nødt til å trekke seg i 1974 grunnet uredelighet og lovbrudd. I tillegg til å handle om historiens mest kjente gravejournalister ble den også et symbol på 1970-tallets filmatiske bølge om paranoia og det konspiratoriske. Interessant nok er den fortsatt like høyaktuell i dag.

Fiender innenfra

I dag har det amerikanske maktapparatet med president Donald Trump tatt en autoritær vending. Landets nye fiende, ifølge presidenten, er fiender innenfra. For 50 år siden var også fienden innenfra etter de mange attentatene på ledene politikere og menneskerettighetsaktivister som JFK, RFK og Martin Luther King. Og derfor ble 1970-tallet konspirasjonsfilmens gullalder med mesterlige titler som The Conversation (1974) og Three Days of the Condor (1975). Alan J. Pakula utmerket seg med sin egen paranoia-trilogi. Klute (1971) var den første, The Parallax View (1974) den andre. Men den virkelig store perlen er Alle presidentenes menn.

Det begynner med et innbrudd i Watergate-bygningen, demokratenes nasjonale hovedkvarter. 29 år gamle Bob Woodward (Robert Redford) har kun jobbet i Washington Post i ni måneder og gjør en sak på hendelsen. Den ivrige journalisten Carl Bernstein (Dustin Hoffman) mener at Woodward trenger assistanse og slenger seg på saken. De avdekker at en av tyvene viser seg å være en tidligere CIA-agent og at de som gjennomførte innbruddet skulle avlytte bygget.

Deep Throat

I det videre arbeidet med saken får Woodward en mystisk beskjed, noen vil snakke med ham. Han instrueres om å henge opp et rødt flagg på balkongen og sette inn beskjeder i notisspaltene i New York Times. Mystiske Deep Throat skal bli hans hemmelige kilde, men han vil ikke fortelle dem noe. Kun bekrefte eller avkrefte det Woodward selv finner ut av.

Alle presidentenes menn er selve definisjonen på og den viktigste skildringen av undersøkende journalistikk på film. Woodward er både en ivrig og dyktig journalist. Sammen med Bernstein jobber de i motbakke, men de tar seg god tid for å gjøre det riktig. De aller beste scenene i filmen er dvelende og lange. De er uten klipp og skildrer hvordan de samarbeider om undersøkelser av saken.

Hvem er de?

Samtidig er det en film om paranoia og konspirasjoner. Når de intervjuer eller presser sine objekter om informasjon, viser informantene tydelig at de er skremt. Men hvem er de redde for? Det snakkes om dem og de, men hvem er de? Sakte, men sikkert graver de to journalistene seg dypere ned i saken. De gjennomfører intervju etter intervju, men de spurte avslår å snakke med dem. Så begynner Woodward å føle seg forfulgt og kjenner på paranoiaen.

Samtidig som de jobber med Watergate-saken settes livene til Woodward og Bernstein i fare. De overvåkes og avlyttes. FBI, CIA og justisdepartementet er involvert. Det er ikke bare en sammensvergelse, men også kriminelle på innsiden av det hvite hus. Kildematerialet som filmen bygger på, det som virkelighetens journalister avdekket, ble først publisert i Washington Post og siden utgitt som bok. Følgene var at Richard Nixon var den første amerikanske president som måtte gå av før tiden og flere av hans medarbeidere ble dømt til fengselsstraff.

Betydningsfull

Filmen ble kritikerrost og en økonomisk suksess. Under Oscar-utdelingen i 1978 ble Rocky og Jon G. Avildsen kåret til årets beste film og regissør. Network vant de to hovedrolleprisene. Av åtte nominasjoner vant Alle presidentenes menn fire, deriblant beste manus. I dag er det nok stor enighet om at Alan J. Pakulas film trumfer Rocky og Network. Og filmen fikk stor påvirkning.

Det som fulgte i dens kjølevann var filmer som tok tematikken til enda høyere nivå. Først med den høyst konspiratorisk og kryptisk Døden spiller domino (The Domino Principle, 1977) hvor Vietnam-veteranen Tucker (Gene Hackman) blir manipulert og brukt som en brikke i et høypolitisk spill. Deretter Capricorn One (1977) som handler om den første bemannede månelandingen og en gigantisk konspirasjonsteori. Mer hemmelighetskremeri kom i Kinasyndromet (The China Syndrome, 1979) som spilte på frykt for atomkraft. Og det hele ble toppet med Brian De Palmas etternøler Blow Out (1981). Ikke minst skulle Deep throat gjennopstå som Cancer Man I tv-serien X-Files.

Alle presidentenes menn er nå utgitt på 4K.