Aidan Zamiris film om Charli xcx er like fengende som den er frustrerende overflatisk. Popstjernen spiller seg selv i en tvetydig og kalkulert mockumentar som balanserer mellom parodi og selvpromotering – uten helt å lande.

Et øyeblikk som allerede er forbi

I Charli xcx: The Moment forsøker regissør Aidan Zamiri å fange et kulturelt øyeblikk som allerede har begynt å spise seg selv.

Filmen plasserer oss midt i etterdønningene av “Brat Summer” – et fenomen som på én gang er estetikk, markedsstrategi og identitetsprosjekt. Resultatet er en mockumentary som vil mye, men som til slutt fremstår mer kalkulert enn avslørende.

Charli xcx spiller seg selv i en virkelighet der alt føles iscenesatt – eller kanskje nettopp derfor ekte. Rundt henne kretser et galleri av kjente fjes som tilsynelatende spiller roller, men like gjerne fungerer som brikker i et større selvmytologiserende spill. Filmen leker med grensene mellom dokumentar og fiksjon, men uten å gi oss nok friksjon til at det virkelig svir.

Visuelt er filmen ofte slående. Den strobelysbelagte estetikken og den hektiske klippingen speiler et liv levd i konstant eksponering. Det er intenst, til tider hypnotisk – men også utmattende. Filmen kunne ha brukt dette uttrykket til å si noe skarpere om kjendiskulturens tomhet, men velger i stedet å lene seg inn i den.

Satire uten brodd

Problemet er at det som starter som en mulig satire gradvis glir over i noe som ligner ukritisk selvpromotering. Når alt blir ironisk, blir ingenting egentlig det. Filmen virker redd for å bite hånden som mater den og mister dermed muligheten til å bli mer enn en stilfull forlengelse av artistens egen merkevare.

Likevel er det noe fascinerende her. The Moment er aldri direkte kjedelig, og i glimt klarer den å fange en samtid preget av overeksponering og selvbevisst iscenesettelse. Men den mangler motet til å gå hele veien.

Til syvende og sist står vi igjen med en film som er like glatt og unnvikende som fenomenet den forsøker å portrettere: fengslende i øyeblikket, men vanskelig å gripe – og enda vanskeligere å ta med seg videre.