Det er ikke ofte en krimserie klarer å både fornye og hylle sjangerens mest slitesterke klisjeer, men Jo Nesbøs Harry Hole gjør nettopp det.

PÅ NETFLIX FRA 26. MARS: Jo Nesbø er selv ved roret i filmatiseringen av boken Marekorset. Dette bidrar til at dette føles som den definitive skjermversjonen av den ikoniske etterforskeren Harry Hole – en karakter som i årevis har levd sterkt på boksidene, men hatt varierende hell på film.

At forventningene er skyhøye, er ikke tilfeldig: bøkene om Harry Hole er solgt i hele 5,5 millioner eksemplarer i Norge – omtrent én per innbygger – og over 60 millioner internasjonalt. Det plasserer Nesbø blant verdens mestselgende krimforfattere og gjør denne adaptasjonen til noe nær en nasjonal begivenhet.

Der Thomas Alfredsons filmatisering av Snømannen famlet, treffer denne serien med imponerende presisjon. Resultatet er en mørk, intens og visuelt slående krim som balanserer nervepirrende mysterium med dyptgående karakterdrama – og ikke minst en gjennomført noir-stil som setter tonen fra første scene.

Noir med tydelig signatur

Det er særlig regien til Øystein Karlsen som løfter serien til et nytt nivå. Han omfavner noir-tradisjonen fullt ut, men gir den et moderne, nordisk uttrykk. Skyggespill, kontraster mellom lys og mørke og en konstant følelse av uro gjennomsyrer bildene. Oslo fremstår ikke bare som bakteppe, men som en levende, pustende karakter – like vakker som den er truende.

Karlsen lar kamera hvile akkurat lenge nok til at ubehaget får sette seg. De stille øyeblikkene er like ladede som de voldelige, og det er i dette rommet serien virkelig finner sin identitet. Resultatet er en serie som føles mer som en filmatisk opplevelse enn tradisjonell TV – en touch av klassikere som Chinatown, Taxi Driver og L.A. Confidential.

En kjent historie – fortalt med ny tyngde

Historien følger Harry Hole (en solid Tobias Santelmann), som er den briljante, men selvdestruktiv etterforskeren som jakter en seriemorder i et uvanlig urolig Oslo. Samtidig tvinges han til å samarbeide med sin erkefiende, den korrupte politimannen Tom Waaler, spilt med urovekkende ro av Joel Kinnaman.

Det som kunne blitt en standard “katt-og-mus”-thriller løftes av seriens vilje til å utforske de moralske gråsonene i rettssystemet. Her er ingen rene helter eller skurker – bare mennesker som navigerer i et landskap preget av maktmisbruk, traumer og desperasjon.

Et A-lag – helt ned i birollene

En av seriens største styrker er rollebesetningen. Dette føles som et rendyrket A-lag av norske skuespillere, ikke bare i hovedrollene, men også i birollene. Her leveres det på høyt nivå fra Agnes Kittilsen, Kristoffer Joner, Anders Danielsen Lie, Ane Dahl Torp, Frank Kjosås og Ingrid Bolsø Berdal – alle med prestasjoner som gir tyngde og troverdighet til universet.

I tillegg får serien internasjonal og skandinavisk stjernekraft gjennom navn som Peter Stormare, Ellen Helinder og Jesper Christensen, som ytterligere løfter nivået og gir produksjonen et tydelig internasjonalt preg.

Oslo som karakter – og lydspor som setter seg

Serien er filmet på location i Oslo, og byen får en nærmest egen rolle. Gjennom Karlsens regi Ronald Plantes linse blir byens nattlandskap, neonlys og slitne fasader en visuell forlengelse av Harrys indre mørke. Dette er rendyrket nordisk noir på sitt mest stemningsfulle.

Like viktig for helhetsopplevelsen er musikken. Med en originalscore signert Nick Cave (i samarbeid med Warren Ellis), får serien en dyster, nesten hypnotisk klangbunn som forsterker uroen i hvert eneste bilde.

Ni episoder – og årets påskekrim

Med sine ni episoder tar serien seg tid til å bygge både karakterer og spenning, uten å miste grepet om publikum. Tempoet kan tidvis være ujevnt, men helheten er såpass sterk at det aldri blir et reelt problem.

Alt ligger til rette for at dette blir årets store påskekrim i Norge – en serie som samler seere foran skjermen og leverer akkurat den mørke, intense spenningen høytiden er kjent for.

Jo Nesbøs Harry Hole er en sjelden vellykket bokadaptasjon som både respekterer kildematerialet og står støtt på egne bein. Takket være Øystein Karlsens distinkte regi, en kompromissløs noir-stil, et A-lag av skuespillere – helt ned i birollene – fremstår serien som en av de mest gjennomførte nordiske krimproduksjonene på lenge.