Etter en lang og krevende castingprosess var det til slutt Tobias Santelmann som overbeviste som Harry Hole. Nå leder han an i tidenes dyreste norske TV-satsing.

Torsdag 26. mars er det premiere på Jo Nesbøs Harry Hole, med Tobias Santelmann i hovedrollen som den litt loslitte etterforskeren. Jo Nesbø er selv showrunner for Netflix-serien. Den ni-episoder lange filmatiseringen av Marekors, med Exit-regissør Øystein Karlsen i registolen,

Samarbeidet mellom Nesbø og Karlsen bidrar til at dette føles som den definitive serieversjonen av den ikoniske etterforskeren – en karakter som i årevis har levd sterkt på boksidene, men hatt varierende hell på film.

Harry Hole er solgt i hele 5,5 millioner eksemplarer i Norge – omtrent én per innbygger – og over 60 millioner internasjonalt. Det plasserer Nesbø blant verdens mestselgende krimforfattere og gjør denne adaptasjonen til noe nær en nasjonal begivenhet.

Castingprosessen som endret alt

Å gi hovedrollen til Tobias Santelmann satt langt inne, forteller regissør Øystein Karlsen:

– Tobias leverte først en self-tape som ikke helt traff det vi var ute etter i rollen som Harry. Så gikk vi videre og hadde inn flere andre etablerte norske skuespillere. Mange av dem var inne til flere runder med callbacks. Til slutt satt vi igjen med én kandidat vi trodde var riktig. Men så bestemte vi oss for å teste Tobias én siste gang. Vi hadde en lengre samtale kvelden før, og så gjorde vi en prøvefilming med motspill, fullt kostyme og i et ferdig bygd sett. Da satt det helt. Før han gikk ut av rommet, visste vi at det var riktig.

Jeg møter Tobias Santelmann til et intervju på eksklusive Villa Inkognito på Solli plass i Oslo. Et sted fjernt fra Harry Holes verden og nok passer bedre for hans nemesis Tom Waaler. Sist jeg møtte Santelmann var for fjorten dager siden på Shamrock pub på Dælenenga – et passe brunt sted helt i tråd med den Jo Nesbø-skapte slitne etterforskerens stil hvor han og en gjeng skuespillerkolleger deltok i quiz.

Når skjønte du selv at du var riktig for Harry Hole?

– Nei, altså – det var jo en indikasjon da de tilbød meg å prøvespille for rollen. Da følte jeg i hvert fall at det var riktig. Og så starter jo arbeidet med å prøve å finne TV-serieversjonen av den karakteren.

Det var ikke noen lett vi til rollen forteller Santelmann:

– Det var en ganske omfattende prosess. Den siste runden var en slags screen test. Da var det både sminke, Agnes som medspiller, flere kameraer og fotografer – egentlig som et vanlig filmsett. Da er det lettere å gå inn i universet enn når man sitter hjemme og filmer noe enkelt med en kompis. Samtidig hadde jeg hatt samtaler med både Jo og Øystein om hva de så for seg. Så det blir et samarbeid i mye større grad. Jeg følte vel at hvis de etter det fortsatt mente det skulle være meg, så tenkte jeg: da finner vi ut av det.

Og så kjente du Øystein Karlsen fra før?

– Ja, vi har gjort tre sesonger med Exit sammen. Jeg stoler på at han vet hvordan jeg jobber, og jeg vet hvordan han jobber. Det føltes veldig trygt.

Et mørkere Oslo-univers

Historien følger Harry Hole, som er den briljante, men selvdestruktiv etterforskeren som jakter en seriemorder i et uvanlig urolig Oslo. Samtidig tvinges han til å samarbeide med sin erkefiende, den korrupte politimannen Tom Waaler, spilt med urovekkende ro av Joel Kinnaman.

Det er et Oslo langt fra den polerte turistversjonen?

– Det er en litt justert versjon av Oslo – vi har kalt det «Oslo pluss 10 %». Det pene er litt penere, det stygge litt styggere, det mørke litt mørkere. Noen bygninger er endret eller høyere enn i virkeligheten. Det er gjenkjennelig, men samtidig litt forskjøvet. Det gir serien en egen stemning.

Hvordan var dynamikken på settet?

– Veldig god. Uavhengig av Exit er det mange her jeg kjenner fra før. Det er alltid hyggelig og trygt. Pia Tjelta og jeg gikk i samme klasse på teaterskolen, og vi jobbet mye sammen da. Det blir jo en liten familie når man jobber tett over tid. Jeg har vært ekstremt bortskjemt i denne produksjonen, med utrolig dyktige skuespillere som har vært innom for kortere oppdrag. Det har vært veldig gøy.

Hva var forholdet ditt til Harry Hole fra før?

– Jeg hadde lest opp til Panserhjerte lenge før dette. Under castingprosessen leste jeg Marekors, og igjen etter at jeg fikk rollen. Men etter hvert måtte jeg legge bøkene litt fra meg, fordi manuset til TV-serien gjør noen justeringer – noen historier er endret, noen forsterket, noen fjernet. Da må man forholde seg til det. Men bøkene var alltid der som en «bibel» jeg kunne gå tilbake til. Og Jo var alltid tilgjengelig, enten på sett eller på telefon. Ingen kjenner Harry Hole bedre enn ham. Han har gitt meg masse bakgrunn og detaljer som jeg kunne bruke.

En karakter med mange tolkninger

Hvordan er det å spille en karakter som så mange har et forhold til?

– Det er vanskelig fordi det ikke finnes én fasit. Når man spiller en virkelig person, kan man studere hvordan de snakker og oppfører seg. Her finnes det millioner av versjoner av Harry Hole i folks hoder. Jeg måtte ganske tidlig legge bort frykten for å ikke treffe alles versjon. Hvis man går rundt og er redd for det, blir det et dårlig kreativt utgangspunkt. Jeg har min versjon, og publikum får beholde sin. Det er det fine med litteratur. Serien blir en egen tolkning.

Santelmann skryter av Øystein Karlsen som regissør:

– Han gir ekstremt mye frihet og skaper et trygt rom. Han stoler på skuespillerne og lar den beste ideen vinne. Selv om han er en veldig dyktig manusforfatter, er han ikke låst til teksten. Det viktigste er at historien fungerer. Han er også veldig fleksibel – hvis noe uventet skjer i en scene, kan han snu seg raskt og gå i den retningen. Det gjør det til et veldig kreativt og lekent miljø.

Hvor involvert var Jo Nesbø?

– Veldig. Han var alltid tilgjengelig – enten på sett eller på telefon. Selv når han var opptatt av egne prosjekter, svarte han raskt på spørsmål. Han har bidratt med masse bakgrunn og innsikt, og det har vært veldig verdifullt.

Nordisk noir

Hva er ditt forhold til krim- og noir-sjangeren?

– Jeg er veldig glad i krim. Det startet kanskje med påskekrimmen vi vokste opp med, og senere kom danske og svenske serier – særlig Forbrytelsen, som for meg var et vendepunkt. Krim er noe vi skandinaver er gode på og som også har blitt populært internasjonalt.

Hvor lik er du selv, Harry Hole?

– Vi er ganske forskjellige. For eksempel musikksmaken – Harry liker hardere musikk, mens jeg er mer glad i roligere ting. Og jeg lever ikke det samme livet som ham. Jeg tror musikksmaken til Harry Hole mer samsvarer med Jo Nesbøs egen.

Er du klar for mer Harry Hole?

– Akkurat nå er vi mest spent på hvordan serien blir mottatt. Mange har jobbet veldig hardt med dette, og det er store forventninger. Når det har fått landet litt, får vi se hva som skjer videre. Det er ikke jeg som bestemmer, men hvis muligheten kommer, sier jeg selvfølgelig ja.