Utenfor  Skur 13 ved Tjuvholmen er Oslo skarp og kald, men inne er stemningen varm etter premierevisningen av Jo Nesbøs Harry Hole. Øystein Karlsen har akkurat stått på scenen og snakket om den største produksjonen i karrieren.

Tre dager senere møter jeg ham til intervju på Villa Inkognito. Nå synker han ned i en stol, fortsatt litt oppjaget, men med det tørre smilet som har fulgt ham siden Dag gjorde ham til et navn.

– Du får kanskje litt mindre bråk nå enn du gjorde med De syv dødssyndene?

Han ler kort.

– Ja, jeg har blitt ganske vant til bråk etter hvert. Både etter De syv dødssyndene, Et Norge i krig og ikke minst Exit. Det tar litt tid før ting roer seg igjen.

Karlsen har levd med kontroverser siden radioserien Et Norge i krig ble kansellert i 2004 av kringkastingssjefen. Siden har han laget mørk humor, finansskandaler og nå – Norges mest ambisiøse dramasatsing. Veien til Netflix’ Harry Hole-univers har vært lang.

Fem år inn i Norges største TV-satsing

– Når begynte du egentlig å jobbe med dette prosjektet?

– Det er ganske lenge siden nå. Serien startet opprinnelig som et amerikansk prosjekt hos Netflix USA. Da var jeg med i en tidlig fase, hvor jeg bidro med manus og utvikling. Etter hvert ble det bestemt at serien skulle lages på norsk, og da ble prosjektet flyttet over. Siden jeg allerede hadde vært involvert en stund, ble jeg med videre. Fra jeg kom inn som regissør, er det omtrent fem år siden.

Han snakker rolig, nesten nøkternt, som om det ikke dreier seg om en av de største norske TV-produksjonene noensinne.

Han og Jo Nesbø har samarbeidet i flere år om serien.

– Hvor tett har dere vært på hverandre?

– Veldig tett. Vi har sittet bokstavelig talt én meter fra hverandre på kontor. Han har vært med gjennom hele skriveprosessen, og han har justert manus underveis – spesielt når vi har gjort endringer under innspilling. Noen ganger har vi også gjort ting litt annerledes enn planlagt, så det har vært et kontinuerlig samarbeid hele veien.

Jakten på den rette Harry Hole

Castingen av Harry Hole ble en historie i seg selv.

– Du fortalte på premieren hvordan dere fant hovedrolleinnehaveren. Hvordan var den prosessen?

– Den var krevende. Tobias leverte først en self-tape som ikke helt traff det vi var ute etter i rollen som Harry. Så gikk vi videre og hadde inn flere andre etablerte norske skuespillere. Mange av dem var inne til flere runder med callbacks. Til slutt satt vi igjen med én kandidat vi trodde var riktig. Men så bestemte vi oss for å teste Tobias én siste gang. Vi hadde en lengre samtale kvelden før, og så gjorde vi en prøvefilming med motspill, fullt kostyme og i et ferdig bygd sett. Da satt det helt. Før han gikk ut av rommet, visste vi at det var riktig.

Karlsen har også hentet flere skuespillere fra Exit.

– Du har hentet flere skuespillere derfra. Er det tilfeldig?

– Både ja og nei. Vi hadde en veldig sterk cast i Exit, så det er naturlig å jobbe videre med folk man vet leverer. Samtidig er dette en stor produksjon med over hundre roller, så vi har også fått med mange andre dyktige norske skuespillere.

Et Oslo skrudd opp til 110 prosent

Karlsen beskriver seg selv som glad i noir-sjangeren, men vil bort fra stereotypiene.

– Jeg er veldig glad i noir. Det viktigste for oss har vært å skape karakterer som føles som ekte mennesker – tredimensjonale, med bagasje og et levd liv. Ikke bare figurer som fyller en funksjon i historien. De er ikke bare gode eller onde. For eksempel er Tom Waaler en slags speiling av Harry. De kunne i teorien vært hverandre, og det er noe av det mest interessante ved å jobbe med dette universet.

Visuelt har serien fått et tydelig særpreg.

– Serien har et markant uttrykk. Hvordan jobbet dere med det?

– Vi jobbet tett med fotografen, som har erfaring fra store internasjonale produksjoner. Sammen utviklet vi et visuelt konsept, og vi reiste mye for å finne inspirasjon. Vi ønsket bevisst å unngå det klassiske, grå og fargeløse «nordic noir»-uttrykket. I stedet har vi laget noe mer stilisert.

Han beskriver Oslo som en forsterket versjon av seg selv.

– Oslo i serien er et slags «Oslo 110 prosent» – en forsterket versjon av byen. Underverdenen er mørkere, og de rike miljøene enda mer ekstreme. Vi har gjort flere endringer i bybildet, blant annet bygget en ny skyline og justert enkelte arkitektoniske elementer for å understøtte universet.

– Hvor viktig var det å filme i Oslo?

– Veldig viktig. Oslo har en egen karakter, og Harry Hole-universet er tett knyttet til byen. Mange av stedene er helt spesifikke, så det ville vært feil å spille det inn et annet sted.

– Henter serien elementer fra flere bøker?

– Selv om hovedhistorien tar utgangspunkt i Marekors, har vi flettet inn elementer fra flere for å etablere karakterene bedre. Det gjør at serien også fungerer for dem som ikke har lest bøkene fra før.

Tidens dyreste norske serie

Produksjonen er den dyreste i norsk historie. Karlsen trekker på skuldrene.

– Man må egentlig bare fokusere på å gjøre jobben sin best mulig, hver eneste dag. Når alle gjør sitt beste, kan man ikke gjøre mer enn det. Jeg er utrolig stolt av innsatsen til hele teamet – både foran og bak kamera.

Lanseringen er global. Det er fortsatt litt uvant å høre ham si det.

– Bare det å få lage en serie i Oslo, på norsk, med norske skuespillere – og så lansere den over hele verden samtidig – er ganske unikt. Det føles veldig bra.

Incetivordningen må omorganiseres

Men optimismen avbrytes når samtalen dreier over på norsk filmbransje.

– Jeg mener incentivordningen er feil organisert. Den burde vært automatisk og ligget under Næringsdepartementet. Slik det er nå, mister vi store produksjoner og viktig kompetanse.

Han legger til:

– Da vi spilte inn denne serien, var det rundt 30 prosent av norske filmarbeidere som sluttet i bransjen. Det er alvorlig, spesielt for nye talenter.

– Blir det flere sesonger?

Karlsen smiler igjen, denne gangen mer forsiktig.

– Det får vi se. Nå er vi veldig spente på hvordan serien blir mottatt, både i Norge og internasjonalt. Det er første steg – så får vi ta det derfra.