Saltstien er en rørende historie om tap, sykdom og kjærlighet på vandring langs Englands dramatiske kyst. Den blir aldri helt så sterk som den kunne vært, men gode skuespillerprestasjoner og storslått natur løfter filmen.

PÅ KINO FRA 17. APRIL: Utgangspunktet er i seg selv kraftfullt: Ray og Moth mister hjemmet sitt etter en juridisk konflikt, samtidig som Moth får en diagnose med en sjelden, uhelbredelig hjernesykdom.

Uten andre alternativer bestemmer de seg for å gå den 1000 kilometer lange kyststien South West Coast Path. Filmen formidler desperasjonen godt, men den ikke-lineære strukturen skaper tidvis forvirring, og bakgrunnen for parets situasjon blir aldri helt tydelig. Resultatet er en fortelling som føles fragmentert og som mister noe av den emosjonelle tyngden.

Skuespill og kjemi bærer filmen

Gillian Anderson og Jason Isaacs gjør solide prestasjoner som Ray og Moth. De formidler både sårbarhet og styrke, og samspillet mellom dem gir filmen troverdighet.

Spesielt i de stillere øyeblikkene – når slitne blikk møtes eller frustrasjonen bobler over – skapes det ekte følelser. Dessverre er dialogen ofte litt for forsiktig, og Moth fremstår til tider som en noe endimensjonal karakter.

Naturen som hovedrolle

Det som virkelig imponerer er de visuelle kvalitetene. Kystlandskapet fra Somerset til Cornwall er vakkert fotografert, og naturen fungerer som en aktiv del av historien. Vind, regn og sol speiler parets kamp og gir filmen en poetisk dimensjon. Samtidig understrekes hvor fysisk krevende reisen er og hvordan møtene underveis gir små glimt av håp.

Filmen når ikke helt opp, men kombinasjonen av sterke skuespillere og imponerende natur gjør dette til en varm og engasjerende opplevelse – med noen ujevne partier underveis.