En ny rapport fra European Audiovisual Observatory, under Europarådet i Strasbourg, viser tydelige skiller i hvordan europeisk film- og TV-bransje bruker adaptasjoner.
Mens TV-drama fortsatt i stor grad baserer seg på eksisterende materiale, peker utviklingen for kinofilm i motsatt retning.
Rapporten, “Adaptations in film and audiovisual fiction production in Europe – 2015–2024 figures”, analyserer utviklingen over nesten et tiår, og gir et omfattende bilde av hvordan europeisk audiovisuell produksjon forholder seg til litteratur, formater og annet kildemateriale.
TV holder fast på adaptasjoner
Adaptasjoner utgjør en stabil del av europeisk TV-fiksjon. Mellom 2015 og 2024 stod de for rundt 15 prosent av all audiovisuell produksjon. I snitt ble det produsert over 180 titler årlig, tilsvarende mer enn 2000 timer innhold.
Antallet adaptasjoner økte jevnt frem mot en topp i 2022, før det falt igjen fra 2023. Nedgangen følger en generell reduksjon i europeisk TV-produksjon de siste årene.
Kinofilm går motsatt vei
For kinofilm er bildet annerledes. Adaptasjoner utgjør kun 8 prosent av europeiske kinopremierer i perioden, og andelen er synkende. Før pandemien ble det produsert rundt 200 filmadaptasjoner årlig, mens tallet nå ligger nærmere 150.
Selv om 2024 viser en liten oppgang (fra 6 til 8 prosent), peker trenden klart mot at europeisk film i økende grad baserer seg på originalmanus.
Bøker dominerer som kilde
Litteratur er fortsatt den klart viktigste kilden for adaptasjoner. Hele 72 prosent av TV-adaptasjoner og 75 prosent av filmadaptasjoner er basert på bøker.
Nesten 90 prosent av disse verkene er europeiske, og det er særlig forfattere fra Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia som dominerer. Samtidig er det moderne litteratur som driver utviklingen: rundt 70 prosent av bøkene som adapteres er utgitt etter år 2000.
Nasjonalt vs. internasjonalt
Mens bokadaptasjoner ofte forblir nasjonale produksjoner, er remake-markedet mer internasjonalt orientert. Serier og filmer som SKAM og Perfetti sconosciuti har blitt adaptert på tvers av henholdsvis sju og elleve europeiske markeder.
Adaptasjoner spiller også en viktig rolle i samproduksjoner. De står for 24 prosent av alle europeiske coproduksjoner innen TV-fiksjon, mot 17 prosent for originalmateriale.
Strømmetjenester satser mest på adaptasjoner
Strømmetjenester er de mest aktive når det gjelder bruk av eksisterende materiale. I perioden 2021–2024 var 22 prosent av deres originalproduksjoner basert på adaptasjoner. Til sammenligning ligger private TV-kanaler på 18 prosent, mens allmennkringkastere kun er på 10 prosent.
Ifølge rapporten skyldes dette delvis en “importeffekt”, der internasjonale aktører tar med seg produksjonsstrategier fra hjemmemarkedene sine.
Animasjon peker seg ut
Adaptasjoner står også sterkt innen animasjon. Hele 21 prosent av europeiske animasjonsfilmer er basert på eksisterende verk, mot 12 prosent for spillefilmer generelt. Barnebøker og tegneserier er særlig populære kilder.
Et bransjeskille i utvikling
Rapporten tegner et tydelig bilde: TV-bransjen fortsetter å lene seg på etablerte historier, mens filmbransjen i større grad søker nye, originale fortellinger. Samtidig forblir litteraturen en bærebjelke i europeisk innholdsproduksjon – spesielt i en tid der internasjonalt samarbeid og strømmeplattformer setter premissene.