Regissør Simon McQuoid skrur opp både blodnivået og tempoet i Mortal Kombat II, og resultatet er en oppfølger som kanskje ikke er særlig raffinert, men som treffer langt bedre på det fansen faktisk ønsker seg.

PÅ KINO FRA 8. MAI: Mens 2021-filmen tidvis føltes som en forsiktig oppvarming, kaster denne oppfølgeren seg rett inn i turneringen og lar karakterene slå løs med maksimal brutalitet. Historien er enkel: Earthrealms krigere må møte Outworld i en dødelig kamp der verdens skjebne står på spill. Men plottet fungerer først og fremst som et påskudd for beinharde slåsskamper, groteske fatalities og et tempo som knapt gir publikum tid til å trekke pusten.

Johnny Cage stjeler showet

Karl Urban er filmens største tilskudd som Johnny Cage. Han balanserer arrogant actionhelt og selvironisk komedie overraskende godt, og stjeler nærmest hver scene han dukker opp i. Josh Lawson er fortsatt en publikumsfavoritt som Kano, med aggressiv australsk humor og presis komisk timing.

Blant de returnerende skuespillerne fortsetter Hiroyuki Sanada å gi filmen tyngde som Scorpion, mens Ludi Lin fungerer solid som Liu Kang. Samtidig får Jessica McNamee mer å gjøre som Sonya Blade, og Adeline Rudolph tilfører Kitana et snev av emosjonell kjerne midt i all volden.

Fatalities, kaos og rendyrket fanservice

Filmens største styrke er at den omfavner hvor absurd Mortal Kombat-universet faktisk er. Den prøver ikke å være smartere enn kildematerialet, men går helhjertet inn for overdreven action, merkelige figurer og tung fanservice. Det gjør filmen langt mer underholdende enn forgjengeren, selv om den tidvis blir både rotete og overfylt av karakterer.

Kampsekvensene er større, blodigere og mer kreative denne gangen, og turneringsformatet bidrar til å bygge opp intensiteten. Flere av arenaene og verdenene gir også oppfølgeren et langt større visuelt uttrykk enn den første filmen.

Rotete, men svært underholdende

Noen rollefigurer forsvinner i mengden, og den emosjonelle dybden er fortsatt ganske tynn. Likevel er kampene så energiske og kreative at det er vanskelig å irritere seg særlig over mangelen på finesse.

Mortal Kombat II er høylytt, blodig, tullete og ekstremt voldelig – akkurat slik en Mortal Kombat-film bør være. Dette er kanskje ikke stor filmkunst, men som rendyrket popcornunderholdning fungerer filmen overraskende godt.