«Sagaen om Kalevala – En sønns hevn» – Den brutale vikingfilmen du burde ha sett.

Færre enn 500 så Sagaen om Kalevala – En sønns hevn på kino. I vikingnasjonen Norge burde flere fått øyenene opp for denne høyst seeverdige vikingfilmen.

I hjemlandet Finland har vikingfilmen blitt en suksess, men i Norge har dørstokkmila for kinobesøk blitt ekstra tungt. Nå er filmen ute på Blu-ray og hjemmevideodommen er at dette et et rundt to og en halv times høyst fascinerende vikingepos.

Har du en forkjærlighet for Valhalla Rising (2009), Ravnen flyr (1984) eller Ravnens skygge (1988), så har det kommet en ny mektig tilskudd til den nordiske vikingfilmen. Sagaen om Kalevala – En sønns hevn er ikke like påkostet som The Northman (2022), men den er like mørk, hardtslående og mektig. Den bør for øvrig fungere som inspirasjonsmateriale til Erik Skjoldbjærg som jobber med kommende Slaget på Stiklestad.

Blodfeide

En bitter feide mellom brødrene Kalervo og Untamo ender i blodbad. En hel landsby legges øde, og slekten utslettes. Kun ett barn overlever: Kullervo, Kalervos sønn og Karelenes fremtidige konge. Han oppdras av Untamo og den samme stammen som massakrerte familien hans. Da han etter hvert oppdager sannheten om sin fortid sendes han ut på en reise i en brutal verden av blodsutgytelse.

De som gjentatte ganger har fordypet seg i John Milius´Conan barbaren (1982) legger merke til at dette er jo dette en mistenkelig identiske historie: Conans stamme utslettes og han kidnappes for å trenes opp til å bli en gladiator. Conan frigjøres og han setter ut på en reise for å hevne seg på de som drepte hans familie. Mens J.R.R. Tolkien hentet inspirasjon fra Kalevala antydes det derimot at Conans forfatter Robert E. Howard ikke gjorde det.

Hevneren

Uansett, Kalevala tar utgangspunkt i Finlands nasjonalepos Kalevala som er en av finsk litteraturs bestselgere, den har solgt over 850 000 eksemplarer i hjemlandet. Og med et budsjett på rundt 50 millioner kroner er Kalevala blant de mest påkostede finske filmproduksjonene.

Handlingen er lagt til innlandet i Finland på begynnelsen av 1100-tallet, i en tid der den tradisjonelle vikingtroen og kristendommen levde side om side. Overleveren Kullervo blir en figur som vokser seg stor og sterk. Han fryktes av alle de andre og han må vekk. Gradvis blir Kullervo en hevner som svarer med ekstrem vold mot de som har gjort ham og familien urett.

Pompøs og hardtslående

Antti J. Jokinens film er flott lyssatt og utsøkt fotografert av Rauno Ronkainen. De rivaliserende stammene holder til i gamle laftede tømmerkasser i de finske skogene. De har slitte jordfargede klær, en kombinasjon av ull og skinn. De lever av jakt, dyrehold og noe jordbruk. Det er en temmelig pompøs historie og karakterene har hardtslående og mektige replikker. Det handler om å drepe, ta kraften og dø i strid. Likedan byr lydsiden på en utsøkt og mektig vinylverdig filmmusikk fra komponist Lauri Porra.

De stridende kjemper med massive sverd! Kalevala er ikke bare skittenpompøs, men også noe overdrevet. Lengden på sverdbladene overgår de til Conan barbaren. Disse finske vikingene er sinte menn og full av energi. De er kampvillige og hissige. Kvinner har knapt noen plass i dette nådeløse og usiviliserte eposet. Det er et mektig og blodig epos om blodfeide, raseri, hevn og død.

Blitt filmatisert før

Du trenger ikke noen forhåndskunnskaper før du ser filmen Kalevala. Forrige gang Kalevala ble forsøkt filmatisert var den finsk-sovjetiske samproduksjonen Sampo (1959) som var laget for distribusjon på kino, mens miniserien Rauta-Aika (Jernalderen, 1982) i fire deler var laget av og for finske YLE. Hopp glatt over disse og gi deg i kast med hevnegjerrige Kalevala anno 2026. For øvrig bør noen la Antti J. Jokinen lage flere vikingfilmer.

Sagaen om Kalevala – En sønns hevn er nylig utgitt på Blu-ray og DVD.