Daniel Day-Lewis avbrøt pensjonisttilværelsen for en mystisk og visuelt slående film.
BLU-RAY OG DVD: Daniel Day-Lewis er den mannlige skuespilleren som har vunnet flest Oscar-priser for beste hovedrolle: My Left Foot (1989), There Will Be Blood (2007) og Lincoln (2012). Etter sitt andre samarbeid med Paul Thomas Anderson i Phantom Thread (2017) uttalte Day-Lewis uventet at han ikke lenger fant noen glede i arbeidet. Deretter la han skuespillerkarrieren på hylla og pensjonerte seg.
Far og sønn-samarbeid
Det vekker automatisk stor interesse når det som ofte omtales som tidenes beste skuespillere tar en pause fra pensjonisttilværelsen for å gjøre en ny film. Det er hans sønn Ronan Day-Lewis som har klart å lokke ham tilbake i jobb. Ronan er i utgangspunktet utdannet kunstmaler og Anemone (2025) er hans spillefilmdebut. Manuset er et samarbeid mellom far og sønn Day-Lewis.
«Phantom Thread» – Elegant og lekent kammerspill fra P. T. Anderson – CINEMA
Jem (Sean Bean) forlater unggutten Brian (Samuel Bottomley) og hans mor Nessa (Samantha Morton). Han har en reise han må gjennomføre. Etter en lang tur på motorsykkel kommer han endelig frem til et avsidesliggende skogsområde. Etter å ha vandret gjennom det folketomme området ankommer han sitt mål. Midt i skogen ligger et hus, et sted som ikke skal bli funnet. Her bor en eremitt ved navn Ray (Daniel Day-Lewis). Jem og Ray er brødre, men de har ikke sett hverandre på 20 år.
Slående foto
Visuelt er Anemone en bemerkelsesverdig film og stilen til filmfotograf Ben Fordesman skiller seg ut allerede fra starten av. Kameraet kjører enten mot karakteren eller fra karakterene. Med vakre utsnitt er kamera hele tiden i bevegelse. Samtidig er kameraføringene også dvelende og langsomme. Karakterene filmes gjerne med ryggen til, har må ikke utsnittet dvele på et velkjent ansikt. Det er også en utforskende stil, her er det ingen som har noe hastverk.
Se traileren: Daniel Day-Lewis gjør comeback etter åtte år – i sønnens debutfilm – CINEMA
Etter Jems avreise følger vi i en parallellhistorie en strevende Brian. Han sliter psykisk etter å ha slått noen helseløs. Han er i trøbbel, men spørsmålet er med hvem og hvorfor? Og hvilken rolle spiller han i filmens større fortelling? Når Jem og Ray møtes er det ikke gjennom dialog eller samtale. Det er gjennom et lite apparat som lager klikkelyder og som ble brukt for at de allierte kunne gjenkjenne hverandre under andre verdenskrig. Allerede her varsles det om forsiktighet og frykt. Det viser seg at Jem har kommet for å konfrontere noe fra deres vonde fortid.
Dystre bakenforliggende
Det handler om en far og hans vanskelig forhold til sin sønn. Filmen utforsker forholdene mellom to brødre og forholdet mellom fedre og sønner. Det ligger noe dystert og ulmer i fortiden. Noe med tilknytning til IRA og vanskelige konflikter. Jem kommer for å be Ray om noe helt konkret – å komme hjem. Men Ray er fortsatt rasende. Det er en film om sinne og noe enda mørkere fra brødrenes fortid.
Det som i starten er et veldig anstrengt møte mellom to brødre blir etter hvert et mer snakkesalig gjensyn. Som seg hør og bør i slike møter skal det drikkes hardt og gradvis avsløres detaljene og hemmeligheter utfolder seg. Vi får vite mer om koblingen til IRA og hva dette gjorde med familien. Og alle hemmelighetene som ligger under overflaten. Best utbytte får man riktignok ved minst mulig forhåndskunnskap.
Brad Pitt
Det er et kammerspill hvor det meste av handlingen foregår i og rundt det avsidesliggende huset til Ray. Sean Bean spiller godt, men det er skuespillerprestasjonen til Daniel Day-Lewis som er filmens trekkplaster. Filmens tyngde ligger i samspillet mellom de to mennene, mens selve historien i seg selv er av en noe svakere art.
Det er eksekutive produsent Brad Pitt og hans produksjonsselskap Plan B Entertainment som trekker i trådene. Ytterligere anerkjennende trekk er når det er Focus Features har distribusjon på filmen i USA. Det er først og fremst en noe smalere uavhengig festivalfilm som her hjemme slippes direkte på video.
Speiler virkeligheten
Daniel Day-Lewis er kjent som en ihuga følger av method acting. Dette er en intens skuespillerteknikk der man forsker grundig på karakteren og lærer dens spesialiserte ferdigheter. Ofte har Day-Lewis isolert seg og blitt værende i karakteren gjennom hele filmproduksjoner, både foran og utenfor kameraet.
I filmen Anemone har hans karakter Ray selv valgt en tilbaketrukket eremittilværelse. Slik kan filmens karakter, som Daniel Day-Lewis har skrevet med sin sønn Ronan, speile den nye tilværelsen til den pensjonerte skuespilleren. Nå trer han inn i rampelyset for sin sønn, ikke ulikt det som også skjer i filmen Anemone, som treffende nok handler om forholdet mellom far og sønn.
Anemone er nå ute på Blu-ray og DVD.