«Fight Club» – Vi må se og snakke om «Fight Club»

1990-tallet var en tid hvor det ble laget essensielle filmer. Filmer vi så om og om igjen. Filmer som vi fortsatt ser om og om igjen. Fight Club er en av dem. 

De kom fra nye regissører som utmerket seg. Den gang ble vi kjent med Quentin Tarantino, Wachowski-søskenene, Darren Aronofsky og David Fincher. Dette var nye stemmer som fortalte nye historier og tøyet grensene. I 1999 var det disse filmene som var de mest populære: Star Wars: Episode I – The Phantom Menace, The Matrix, American Beauty og The Green Mile. På en noe glemt 38 plass blant årets mest populære filmer finner vi Fight Club.

Ingen kinosuksess

Jeg er usikker på om jeg så Fight Club på kino, men den kom samtidig som DVD-formatet slo igjennom. Jeg hadde svidd av rundt 7000 kroner på Pioneers toppmodell og vi så Fight Club om og om igjen på DVD i topp kvalitet. Alle snakket om Fight Club, filmen altså, for i filmen var det ikke lov til å snakke om Fight Club. Kritikerne hadde ikke forstått filmen da den ble sluppet på kino. De anklaget den for å være machoporno, men vi elsket den. Kinolanseringens økonomiske nedtur ble raskt glemt da Fight Club ble en gigantisk suksess på DVD.

4K: «Zodiac» – David Finchers mesterlige seriemorderfilm – CINEMA

Fight Club er en maskulin testosteronbombe. Halvnakne og godt trente mannskropper, samt tykke Bob, slår hverandre. Lydsiden har en kul fortellerstemme som driver historien fremover og kommenterer det som skjer. Den hadde uvanlig klipperytme og det var riktig film til riktig tid. Vi har alle behov for å slippe oss løs, ikke prøv å kontroller alt, sies det i Fight Club. Det skjer noe spesielt hver gang jeg ser Fight Club. Den energiske filmmusikken til The Dust Brothers er eksplosiv og historien går rett på sak. Jeg kjøpte filmmusikken på CD og det var på en måte lyden av overgangen til 2000-tallet. Og soundtracket har holdt seg godt og det er like drivende i dag.

Sann historie

Chuck Palahniuk jobbet frivillig med å ta folk til støttegrupper og overhørte møtene mens han ventet. Ytterligere materiale og inspirasjon kom fra samtaler med venner og en virkelig klubb lik Project Mayhem og dette førte til debutboka Fight Club i 1996. Studioet 20th Century Fox kjøpte rettighetene for 10.000 dollar og ville først ha David O. Russell til å gjøre den. Han forsto ikke boka og lagde i stedet Three Kings (1999). David Fincher hadde selv prøvd å kjøpe rettighetene til boka, men fant ut at Fox hadde kommet ham i forkjøpet. Han hadde lite lyst til å gjøre nytt prosjekt med dette studioet etter problemfylte Alien 3 (1992), men mens han klippet The Game (1997) endret han standpunkt.

«The Killer» – en leiemorders kvaler – CINEMA

Edward Nortons karakter jobber som tilbakekallingskoordinator og vurderer kostnadene og hvilke biler som bør tilbakekalles grunnet feil og mangler. Han sliter med søvnproblemer og rådes av legen til å delta i støttegruppe for menn med testikkelkreft for å sette sine problemer i perspektiv. Dette fungerer, han får sove, men blir samtidig avhengig av å delta i andre typer støttegrupper. En dag dukker Marla (Helena Bonham Carter) opp og ødelegger opplegget hans. Samtidig møter han også Tyler Durden (Brad Pitt) som jobber som kinomaskinist og lever av å lage såpe. Da leiligheten hans blir ubeboelig flytter han inn hos Tyler og sammen starter de en klubb for slåssing.

Trekantdrama

Det er samspillet mellom Norton, Bonham Carter og Pitt som utgjør filmmagi. Finchers fjerde film er laget på et metanivå med fiffig fortellerteknikk hvor han bryter filmens magiske vegg, hvor fortelleren henvender seg direkte til seeren og snakker om film som medium. Det som gjør at Fight Club fungerer like godt i dag som da den hadde premiere er at det er innovativt fortalt på et fengende vis. Det samme gjelder dens avanserte dataeffekter som fortsatt fungerer sømløst og slett ikke føles datert i dag. Det handler om en gjeng rastløse menn som finner felles identitet og brorskap i slåssing. Det handler om å finne seg selv og sitt ubrukte potensial. Det er en satirisk kommentar til forbrukersamfunnet og til en viss grad et anarkistisk prosjekt på grensen til terrorisme som tematisk vill vært utenkelig etter 11. september 2001.

«Mank» – Herlig filmfråtsing – CINEMA

En hendelse som påvirket lanseringen av Fight Club var masseskytingen på Columbine High School våren 1999. Denne hendelsen førte til at premieredatoen ble flyttet til høsten 1999. 20th Century Fox klarte ikke å se hvem som var filmens publikumsgruppe og slet derfor med å markedsføre den. Resultatet ble å selge den inn som en stor studiofilm med store stjerner som byr på action og slåssing. Men det fungerte ikke så veldig bra.

Flau forfatter

Etter at Palahniuk hadde sett filmen ble han flau over sin egen bok fordi han mente Fincher hadde forbedret den. Regissøren hadde laget et strømlinjeformet plot, gjort historien mer effektiv og knyttet sammen løse tråder bedre enn Palahniuk hadde gjort i boken. En oppfølgerhistorie ble derfor laget etter filmen og utgitt som tegneserie. Fight Club skulle stå i bresjen for en bølge imitasjoner med plottlignende vendinger. Chuck Palahniuk skrev flere bøker og det ble forsøkt laget flere filmer, en av disse var Choke (2008), men ingenting kunne måle seg med Fight Club.

I dag snakker vi om den Shyamalanske tvist, men hadde Fincher en lignende slutt i sine filmer? Alien3, Seven (1995) og Fight Club? Se og bedøm selv. Fight Club er nå restaurert og lansert på 4K. Regissør David Fincher har av enkelte blitt kritisert for å ha endret for mye på enkelte detaljer i den restaurerte versjonen. Dette er ting som hudtone, fargegradering, lens flare og andre mindre korrigeringer. Vi har alle behov for å slippe oss løs, ikke prøv å kontroller alt, se Fight Club.