Angelina Jolie imponerer i et elegant drama om kunstnerisk frihet, sykdom og kvinnekamp. Couture har mye på hjertet, men mister tidvis tråden i sitt ambisiøse fortellervev.
PÅ KINO FRA 5. JUNI: Paris Fashion Week danner bakteppet for Alice Winocours Couture, der Angelina Jolie spiller filmskaperen Maxine. Hun er hentet inn for å regissere en gotisk kortfilm til åpningen av moteuken, men får samtidig beskjed om at hun har brystkreft og må gjennom en omfattende operasjon.
Mens Maxine forsøker å holde fast ved sitt kreative prosjekt, må hun også håndtere skilsmisse, familieliv og en sykdom som truer med å definere hele hennes tilværelse. Jolie gir rollen både styrke og sårbarhet, og leverer en av sine mest nyanserte prestasjoner på mange år.
Kvinnelige perspektiver i en nådeløs bransje
Filmen følger også den unge modellen Ada (Anyier Anei) og makeupartisten Angèle (Ella Rumpf). Gjennom deres historier utforsker Winocour hvordan kvinner navigerer i miljøer der utseende, prestasjon og forventninger stadig setter premissene.
Særlig Adas reise gjør inntrykk. Som ny i moteverdenen møter hun både muligheter og utnyttelse, og Anyier Anei markerer seg med en sterk spillefilmdebut. Samtidig fungerer Angèles observasjoner som en viktig påminnelse om hvor vanskelig det fortsatt kan være for kvinnelige erfaringer å bli tatt på alvor.
Filmens tydelige fokus på kvinnelige stemmer gir historien både relevans og emosjonell tyngde. Winocour er mindre opptatt av glamouren rundt moteindustrien enn av menneskene som forsøker å finne sin plass i den.
Vakker innpakning, ujevn fortelling
Visuelt er Couture en imponerende opplevelse. Regissøren skaper et stemningsfullt univers der moteshow, tåkelagte skoger og gotiske vampyrbilder smelter sammen. Flere sekvenser, spesielt den sentrale catwalk-scenen, er både elegante og fengslende.
Samtidig blir filmens største styrke også dens svakhet. De mange historietrådene og perspektivene gjør at fortellingen til tider mister fokus. Enkelte karakterer forsvinner litt i mengden, og tempoet kan oppleves som langsomt.
Likevel er det mye å beundre i Couture. Filmen stiller interessante spørsmål om identitet, kropp, arbeid og kunstnerisk uttrykk, og den gjør det med et særegent visuelt blikk. Selv om ikke alle trådene samles like elegant, sitter man igjen med følelsen av å ha sett noe både personlig og annerledes.