The Bride har blitt rost for sjangerinovasjon og dens skuespillere hyllet for kraftfulle prestasjoner. Samtidig har den blitt kritisert for å være usammenhengende og for å prøve å omfavne for mange tema og uttrykk.
Universal Pictures har i over et tiår jobbet med sin megafranchise der de klassiske monsterfilmene som gjorde studioet berømt har blitt relansert i ny drakt. Den første var den noe anonyme Dracula Untold (2014). Den andre var den langt mer påkostede The Mummy (2017) med Tom Cruise hvor det ble gjort en sjangerforflytning fra grøss til eventyraction.
Frittstående tilskudd
Andre tilskudd har vært Renfield (2023) med Nicolas Cage som en frenetiske og karikert utgave av Dracula. Draculas datter fikk også en film med Abigail (2024) mens Wolf Man (2025) var en festlig variant av en velkjent karakter. Med tema angst, voldelig og manipulerende samboer samt uønsket seksuell oppmerksomhet er The Invisible Man (2020) fortsatt høydepunktet blant filmene i den nye æraen.
«Den usynlige mannen» og dens mange filmvarianter – CINEMA
Maggie Gyllenhaals spillefilm The Bride (2026) er en frittstående avart innenfor dette monster-universet og den spiller videre på klassiske Frankenstein-filmatiseringer. Innledningsvis påpeker The Bride at Mary Shelley skrev Frankenstein i 1818 etter det som startet som en utfordring blant venner. En fortellerstemme påpeker at Shelley hadde ytterligere en historie hun ønsket å fortelle, men grunnet hennes død lot ikke dette seg gjøre. Derfor har hun tatt bolig i kvinnen Ida for å fortelle denne oppfølgeren.
Kjærlighetshistorie
Chicago år 1936. Ida (Jessie Buckley) er på en nattklubb med sine venner. Uventet for de andre, blir Ida som besatt og får en ukontrollert og dyrisk utblåsing. Hun havner i krangel med mafiabossen Lupino, blir dyttet rundt av håndlangere og faller ned en trapp. Samtidig har Frank (Christian Bale) ankommet byen. Han oppsøker vitenskapskvinnen Euphronious (Annette Bening) som er ekspert på gjenoppliving. Franks drøm er en kone, en brud. Han vil kjenne på følelsene som alle andre og sammen med Euphronious kommer de over kroppen til Ida.
Dette er ingen skrekkfilm. Det er en eksperimentell kjærlighetshistorie, men den bruker skrekkfilmens virkemidler og byr naturligvis på blod, vold og død. Filmens annerledeshet er for eksempel hvordan bruden Ida gulper opp en slags mørk gallematerie som søles utover ansiktet hennes og som ikke lar seg fjerne. En brutal scene gir derimot gjenklang til ubhag sett i American History X (1998). Det er en monsterfilm med to monstre, Frank og hans brud. Men som feministisk fortelling er det bruden som er i fokus.
Bonnie & Clyde-ish
Den bryter også med tid og rom. I en scene på en nattklubb er det moderne musikk fra i dag, selv om den er satt til 1936. Det er en punkete og rebbellsk variant av en velkjent historie. Dette er monsterfilmens bastard, ikke ulikt Sofia Coppolas Marie Antoinette (2006). Kanskje Maggie Gyllenhaal drømmer om å bli en ny Coppola?
Frank og hans brud Ida er snart på rømmen. De har et sterkt samhold og de lar seg ikke kue. Både ordensmakten og mafia er på jakt etter dem. Som to kriminelle på flukt blir de en parallell til Bonnie Parker og Clyde Barrow, velkjent fra Arthur Penns filmatisering med Warren Beatty og Faye Dunaway lansert i 1967. Også den filmen foregår på 1930-tallet. Og man kunne lett takket ja til en lengre film om denne flukten.
En av mange Frankenstein-filmer
Spørsmålet er om vi trenger nok en Frankenstein-relatert film i 2026? Boris Karloff spilte monsteret i Frankenstein (1931) og siden har det kommet mer enn et hundretalls filmatiseringer. Den mest anerkjente er kanskje Mary Shelley’s Frankenstein (1994) hvor Robert De Niro spilte monsteret. Nylig laget også Guillermo del Toro Frankenstein (2025) for Netflix med Jacob Elordi som monsteret. Og på toppen av det hele kom også Poor Things (2023) som var en lekfull variant av Frankenstein-fortellingen og skapelsen av et alternativt kvinnelig monster.
Blu-ray: «Poor Things» – Fabel med høy gjensynsfaktor – CINEMA
Det gikk ikke så bra på kino for The Bride. Den kostet vistnok ca. $90 millioner å få laget, men spilte kun inn $24 millioner på verdensbasis. I Norge ble den sett av så vidt over 3000 på kino. Enten var publikum mettet på denne karakteren ellers så lot seg ikke overbevise om å se den.
For lite skrekk
Var inovative The Bride for vågal i formen eller falt den mellom to stoler? Den er ikke romantisk nok for publikummet som dras til romantiske drama. På den andre siden ble skrekkelementene tonet ned. Kanskje er årsaken til at filmen ikke slo an fordi Maggie Gyllenhaal klippet ut flere voldelige scener etter negative testvisninger?
Har man en forkjærlighet for Universals monsterfilmer er innovative The Bride uansett obligatorisk pensum. Ingen kan anklage Gyllenhaal for å pumpe ut samme gamle fortelling nok en gang
The Bride er sluppet på 4K og Blu-ray og nå kan du vurdere selv hjemme.