Myten om Robin Hood har levd siden 1200-tallet og har blitt fortalt gjennom folkeviser, bøker og utallige filmversjoner. Regissør og manusforfatter Michael Sarnoski fjerner helteglorien i The Death of Robin Hood. I stedet gir han oss en aldrende mann preget av sin fortid med vold og drap.

PÅ KINO FRA 19. JUNI: Hos Sarnoski møter vi en helt annen figur enn den klassiske strømpebuksehelten Errol Flynn ga oss i The Adventures of Robin Hood (1938). Her var han den klassiske fredløse folkehelten som stjal fra de rike og ga til de fattige. På 1990-tallet kom Robin Hood tilbake i skikkelse av Kevin Costner i Robin Hood: Prince of Thieves. Costner holdt fremdeles fast ved heltemyten, selv om filmen også henter frem noen moralske svakheter i en fortelling med både romantikk og action.

På 2000-tallet var det Ridley Scotts tur med Robin Hood (2010). Han forsøker seg med en mer realistisk fortelling, der det blir mindre legende og mer historie om opprøreren Robin Hood. I 2018 kom filmskaperen Otto Bathurst med Robin Hood. Filmen med Taron Egerton i hovedrollen ble et totalslakt. Siden har ingen forsøkt seg før Michael Sarnoski, som nå har fått med seg Hugh Jackman i rollen.

En avkledd Robin Hood

Sarnoski har frigjort seg fra alle tidligere filmer. Her er det ikke folkehelten vi møter. I stedet får vi en aldrende Robin Hood som er svært klar over sin egen dødelighet. Han er ikke lenger et symbol på rettferdighet, men snarere en mann som nærmer seg døden og forsøker å rettferdiggjøre sine egne handlinger og myten han selv har vært med på å skape.

Hugh Jackman bærer filmen. Hans Robin Hood er en angrende mann som ikke kan stole på noen. Han har drept mange, og det er flere som ønsker blodhevn. Han er konstant på vakt og stoler ikke på noen. Sarnoski gir oss en mann som det er vanskelig å like, og han går ikke av veien for å understreke dette med brutale scener. Samtidig lar han noe menneskelig slippe gjennom. Jackman reduserer ham aldri til et monster, men gjør ham heller aldri til en helt.

Vold, konsekvenser og menneskelighet

Voldsskildringene i filmen er brutale og blodige, men de har også konsekvenser. Dette er ikke en fortelling om det gode mot det onde, men først og fremst om en manns selvbilde satt opp mot virkeligheten.

Filmfotograf Pat Scola fanger det hele i en gotisk tone med tåkelagte landskap, kjølige farger og langsomme kamerabevegelser. I de blodige actionsekvensene går han tett på med kamera. Det hele er brutalt og avkler Robin Hood-helterollen.

Etter hvert flyttes fokuset fra volden til det som kommer etterpå. Bill Skarsgård, i rollen som Lille-John, blir hans motvekt. Han representerer ikke uskyld; han har tross alt vært med på mye sammen med Robin, men han har beholdt sin menneskelighet. Her konfronteres Robin med spørsmålet om han kan være noe annet enn den han har blitt. Jodie Comer spiller søster Brigid, som er det moralske kompasset i fortellingen. Hun viser hvordan valg former et liv.

Sarnoski har med manuset sitt frigjort seg fra de nostalgiske fortellingene vi kjenner og avkler en av historiens mest berømte skikkelser og viser at heltedåder også har konsekvenser.