20. juli 1944 er kjent som dagen da Adolf Hitler skulle dø. Oberst Claus von Stauffenberg fikk en enestående sjanse til å sprenge føreren i luften og avslutte krigen. Han var ikke alene. Historikere har avdekket flere attentatforsøk på Hitler. 

De mange attentatene på Adolf Hitler resulterte i at han trodde han var beskyttet av noe gudommelig. Dette førte blant annet til at rundt 5.000 mistenkte ble henrettet. Hvor nær komplottene var til å lykkes avhenger av hvilken historiker eller film man ser på. Og filmskapere elsker å skildre ulike fremstøt og forsøk på å eliminere der Führer. Oftest handler det om noen utvalgte skikkelser som prøver å drepe Hitler for å få slutt på naziregimet. Se følgende filmer og døm selv.

Generalenes natt

Britiske The Night of the Generals (Generalenes natt, 1967) er en svært uvanlig film om andre verdenskrig som blant annet inkluderer et attentat på Hitler.

Etter de fenomenale suksessene med The Bridge on the River Kwai (1957) og Lawrence of Arabia (1962) hadde Sam Spiegel blitt en av de virkelig store produsentene i Hollywood. Frem til de nevnte klassikerne hadde både Peter O’Toole og Omar Sharif vært ukjente skuespillere. Nå var de internasjonale stjerner og Spiegel hadde en like ambisiøs plan for den bestselgende romanen The Night of the Generals av Hans Helmut Kirst. Han valgte ut den ukrainske jøden Anatole Litvak som regissør, kanskje først og fremst fordi han satt på romanens filmrettigheter. Resultatet ble en kompleks fransk-britisk produksjon med grandiose scener filmet i Polen og Frankrike.

Warszawa 1942, en polsk prostituert som også jobber som tysk agent blir myrdet på bestialsk vis. En beboer i samme oppgang som drapet fant sted har i skjul observert en mistenkt. Han ser ikke ansiktet, men bemerker seg at han bærer nazistenes generaluniform. Det som begynner som en jakt på en morder skal bli en besettelse for Major Grau (Omar Sharif) i Wehrmachts etterretningstjeneste. Tre generaler i Warszawa hadde ikke alibi denne natten: general von Seiditz-Gabler (Charles Gray), general Kahlenberg (Donald Pleasence) og den sadistiske generalen Tanz (Peter O’Toole), kjent som slakteren fra den russiske fronten. Så blir nok en person drept på like sadistisk vis.

Generalenes natt er en kompleks og høyst uvanlig krigsfilm med mange lag, underhistorier og et omfangsrikt manus. Tidvis kan det oppleves at fortellingen roter seg bort i en overambisiøs og noe uoversiktlig historie. På den ene siden forteller den krigens gang og den faseinndelte utslettelsen av Warszawa. På den andre siden er det et slags kriminalmysterium i Hercule Poirot-tradisjon hvor Grau prøver å finne gjerningspersonen bak bestialske drap. På absurd vis er filmens utgangspunkt etterforskningen av ett enkeltstående drap blant verdenskrigens omfattende massedrap og folkemord. I dens mange underhistorier og parallellhistorier hopper fortellingen frem og tilbake i tid mellom 1942 og 20 år frem i tid. En av disse sidehistoriene omhandler korporal Hartmann (Tom Courtenay) som bare vil overleve krigen, men som vikles inn i hovedhistorien.

Et av filmens underplot bygger opp mot Operasjon Valkyrie og Claus von Stauffenbergs 20. juli-attentat. Etter en noe ufokusert begynnelse, får plottet halveis en ny retning og historien gir mer mening. I ettertid oppleves det noe kunstig med britiske skuespillere som ikler seg nazi-uniformer. Til gjengjeld er det tidvis et mektig skue med  et stort antall militære kjøretøy under nazistenes okkupasjon av Warszawa. Filmen kan oppsummeres som et britisk drama med hint av Poirot satt til Nazi-Tysklands okkupasjon av Warszawa og Paris. Til slutt nøstes alle løse tråder og filmen får en helhetlig, smart og god avslutning.

Generalenes natt kan kjøpes på Blu-ray og DVD, og sees via Apple Store. 

Rogue Male 

Samme år som Georg Elsers virkelige attentatforsøk på Adolf Hitler utspilte det seg også et annet spektakulært forsøk på å drepe der Führer.

I Geoffrey Households roman Rogue Male, publisert i 1939, kunne man la seg underholde av et høyst fiktivt attentat på Hitler. Tittelen spiller på en aggressiv hanelefant som selvstendig streifer rundt etter å ha blitt separert fra sin flokk. Selv om det klart og tydelig var i forfatterens tanker, nevner Household aldri Tyskland, nazismen eller Adolf Hitler. I stedet var bokens fiendebilde åpent for tolkning. Den første filmatisering av romanen kom kort tid etter utbruddet av andre verdenskrig. Fritz Lang hadde avslått en ledende posisjon i nazistenes filmindustri og dro til Hollywood, hvor han laget Man Hunt (Menneskejakt, 1941). Filmen ble lansert samtidig som forfatter Household gjorde sin krigstjeneste for den britiske etterretningen. Clive Donners tv-filmatisering Rogue Male (1976) ble laget som en del av en serie thrillere for BBC.

Tyskland 1939. På avstand blir gjester på Adolf Hitlers landsted Berghof observert av den britiske aristokraten og jegeren Robert Hunter (Peter O’Toole). Han har Hitler i kikkertsiktet, men idet han skal fyre av, blir han stanset og pågrepet av Gestapo. De mistenker at han er fra den britiske etterretningen og avhører ham brutalt. Hunter forteller at han handlet på eget iniativ og kun gjorde dette som en utfordring. Gestapo beslutter seg for å kvitte seg med ham og iscenesetter en ulykke. På mirakuløst vis overlever Hunter og flykter med fiendene i hælene. Han kommer seg etter hvert tilbake til London, men har skapt en diplomatisk krise. Samtidig som agenter er på sporet av ham, går den utstøtte under jorden.

Rogue Male er en potpurri som blander konspiratorisk attentat på Hitler, flukt, overlevelse, menneskejakt og den klassiske katt-og-mus-lek med livet som innsats. Det er det velkjente rollebyttet hvor jegeren blir den jagede. Enkelte historier fungerer godt i bokform, men ikke ulikt filmatiseringen av Ken Folletts roman Nålen (Eye of the Needle, 1981) blir Rogue Male noe usannsynlig og i overkant konspiratorisk. Mystiske naziagenter går fritt omkring i Londons gater, men britiske fascister er enda farligere. Filmens anslag og den innledende fluktfasen er filmens sterkeste kort. Den påfølgende katt-og-mus-leken på britisk jord klarer ikke helt å oppnå samme nervepirrende intensitet. Det blir også til tider litt for teatralsk og stivt britisk spill. Utover i filmen kommer stadige tilbakeblikk til en forhistorie med Hunters avdød kjæreste Rebecca som gir ham et sterkere og mer tydelig motiv. Regimets drap på samme Rebecca utbroderes ikke i filmen og det oppleves at noe har blitt tapt i overgangen fra roman til film.

BBC fant ut at sluttresultatet var av såpass høy kvalitet at de satte opp Rogue Male på kino. Kringkasteren måtte uventet trekke den etter kort tid, da fagforeningen påpekte at utbetalt honorar kun samsvarte med tv-rettigheter. Peter O’Toole har på sin side uttalt at dette var en av hans favoritter blant filmene han spilte i. En som har hyllet forfatteren Household er David Morrell. Han skrev First Blood hvor John Rambo var på flukt, og har uttrykt at Household hadde stor påvirkning på hans forfatterskap. Household skrev for øvrig en oppfølgerroman med samme karakterer i Rogue Justice publisert i 1982, men som ikke ble filmatisert.

Rogue Male kan kjøpes på DVD og Blu-ray hos Platekompaniet.

Valkyrie 

Oberstløytnant Claus von Stauffenberg ble hardt såret under et britisk flyangrep i Tunisia i 1943. Han mistet blant annet høyre arm og ble blindet på det ene øyet.

Under sin rekonvalesens skiftet han syn og ble overbevist om at naziregimet måtte styrtes. Han ble sentral i motstandskampen og planla et attentat mot Hitler. Det såkalte 20. juliattentatet i 1944 er det mest kjente av de 15 attentatene på Hitler man kjenner til.

Det har blitt laget en rekke spillefilmer om hendelsen. Tyske The Plot to Assassinate Hitler (Der 20. juli, 1955) fikk skryt for sin dokumentariske realisme og ble fulgt av It Happened on July 20th (Es geschah am 20. juli, 1955) med en litt annen vinkling. TV-filmen The Plot to Kill Hitler (1990) var laget for Warner Bros. Television mens Stauffenberg (Attentatet mot Hitler, 2004) var laget for tysk TV. Historien er som skapt for en Hollywood-produksjon der protagonisten er en tysk offiser som vender ryggen til regimet og ønsker å ta livet av der Führer. Den mest prominente spillefilmen er Valkyrie (2008). Manus var skrevet av Christopher McQuarrie som tidligere forfattet The Usual Suspect (De mistenkte, 1995) for Bryan Singer. Mens Valkyrie skulle bli McQuarries første av mange manus for Tom Cruise, skulle dette bli den siste kvalitetsfilmen fra den en gang lovende regissøren Singer.

1943, Stauffenberg er en del av en tysk panserdivisjon i Tunisia, Nord-Afrika. Under et av de alliertes luftangrep blir han hardt såret og mister det ene øyet og store deler av høyre hånd. Stauffenberg begynner å føle avsky for tyskernes ugjerninger under krigen og mener en drastisk endring må til. Tilbake i Berlin blir han den drivende kraften i en motstandsgruppe som begynner å planlegge et attentat på Hitler under en konferanse i Ulvehiet.

Det konspireres og bygges opp til et farlig spill hvor fremdrift og spenningsoppbygning er svært god. Til å være en krigsfilm er det få krigsscener, men åpningssekvensen fra Tunisia er intens og forseggjort. Deretter vies første halvdel til å utbrodere Stauffenberg og hans medkumpanjers bakgrunn for sine valg. Selve attentatet er filmens nøkkelscene, og intensiteten leder opp mot dette. Men til å være en svært påkostet og detaljerik Hollywood-produksjon er det både intrikat og mindre strømlinjeformet enn lignende filmer. Valkyrie er dyktig regissert, godt fortalt og spennende, selv om publikum vet hvordan det hele ender. Til tross for superstjernen Tom Cruise i hovedrollen oppleves ikke filmen som pompøs. Her spiller han en noe neddempet karakter. Regissør Singer hadde samtaler med Stauffenbergs familie og Hitlers livvakt og kommunikasjonsansvarlig mellom Ulvehiet og propagandadepartementet etter attentatet.

I Tyskland oppsto det kontrovers før lansering, spesielt med Cruises bekjennelse til scientologikirken og landets regjerings klassifisering av scientologi som en farlig kult. Det mest påfallende er alltid tilfelle med slike produksjoner hvor Hollywood-skuespillere begynner å snakke på tysk før de gradvis går over til å snakke engelsk. Historiker Antony Beevor har hatt mange innvendinger mot Valkyrie, blant annet valg av feil skuespiller. Men det Beevor mener er mest provoserende, er hvordan filmskaperne hadde forbedret historien slik at det virket som at attentatet var nært suksessfullt. Sammen med The Usual Suspect og nazismerelaterte Apt Pupil (Den gode elev, 1998) kan man si at Valkyrie utgjør Bryan Singers tre mest interessante filmer. Valkyrie ble dessuten i sin tid blant de mest inntektsbringende filmene om andre verdenskrig.

Valkyrie er utgitt på DVD og Blu-ray i Norge og kan sees på HBO Max eller SF Anytime.

Elser 13 minutter etter Hitler

Ølhallen Bürgerbräukeller i München hadde vært åsted for det såkalte ølkjellerkuppet i 1923 hvor Hitler erklærte at en nasjonal revolusjon var i gang.

Siden 1933 har Hitler hvert år holdt en tale samme sted i forbindelse med årsdagen for det nazistiske kuppforsøket. Til markeringen i 1939 var det derimot en mann som forsøkte å opponere mot Hitler. Som Elser (Elser 13 minutter etter Hitler, 2015) så fint beskriver, er den basert på den sanne historien om mannen som forsøkte å stoppe krigen før den begynte. Selv om den første filmatiseringen, Georg Elser – Einer aus Deutschland  ble lansert allerede i 1989 var det først da historiker Hellmut G. Haasis publiserte en biografi om Elser i 1999 at hans historie for alvor ble kjent. Oliver Hirschbiegel hadde vært opptatt av Hitler siden ung gutt og etter den internasjonale suksessen til Der Untergang (2004) var det høye forventninger til en ny krigsfilm fra ham. Han hadde tidligere takket nei til et manus om Elser på grunn av for mye amerikansk struktur. Da han fikk en revidert versjon, så han muligheten til å kunne presentere det daglige landsbylivet før dets totalforandring etter at Hitler kom til makten.

Munchen 8. november 1939. Dynamitt legges forsiktig på riktig plass i nærheten av en talerstol. En mekanisme testes ut av en svett, nervøs og skjelvende kropp. På grenseovergangen til Sveits blir møbelsnekker Georg Elser kort tid senere stoppet av tyske soldater på grunn av sitt frontkjempermerke på jakken. Det har vært et feilslått attentat mot føreren, og halve taket til Ølhallen Bürgerbräukeller har rast sammen. Føreren forlot ølhallen like før bomben gikk av, men syv personer omkom og 63 ble såret. Georg Elser hadde kunnet forandre verdenshistorien og reddet millioner av menneskers liv – om han bare hadde fått 13 minutter til. Nå sitter han i avhør samtidig som hans familie bringes til Berlin med mørke utsikter.

Det feilslåtte attentatet utgjør de fem første minuttene av filmen. Spenningen om hvordan attentatet går er derfor ikke essensen i fortellingen slik det var i Valkyrie. Denne filmen vektlegger hovedpersonens ideologiske forhistorie og følgene etter attentatet. Etter arrestasjonen bruker Sikkerhetspolitiet svært intense metoder for å tvinge sannheten ut av Elser. Føreren vil ha en tilståelse og Goebbels trenger noe som han kan gi til pressen. Mens avhøret pågår, tas vi tilbake i tid til 1932 da Elser reiser hjem til sine foreldre som befinner seg i vanskeligheter. Samtidig som Hitler vinner valget, forelsker Elser seg i Elsa. Filmskaperens mål er å finne ut hvem Elser var, og settingen er dagliglivet på landsbygda i oppløpet til krigen. Her befinner Elser seg stadig mer involvert i hjembygdforeningen med arbeiderparoler og motstand mot nazistene. Medlemmer av partiet arresteres og sendes til arbeidsleirer. Tyskland er i ferd med å gå i feil retning, og Elser føler at noe radikalt må gjøres mot ledelsen.

Historien er fortalt på nøkternt vis gjennom tilbakeblikk under avhøret, og det hoppes i tid mellom filmens nåtid i 1939 og det tilbakeskuende i 1933. Dette fungerer godt, og det bygges gradvis opp med god spenning og fremdrift. Filmen skildrer et land og et folk med mørke framtidsutsikter. Tyske offiserer fremstilles som menneskelige, dog er det dystert og visuelt fargeløst, der karakterenes fremtidsutsikter verken byr på glede eller håp. Elser er inspirert av en sann historie, selv om enkelte scener er fiktive. Med fravær av krigsscener klarer den aldri å gjenskape samme slagkraft som Hirschbiegels mesterlige Der Untergang, men den gir et et høyst interessant innblikk i Tyskland før og under krigsårene. Filmen berører forsiktig jødespørsmålet der såkalte jødeelskere blir uthengt på torget. Den gang var han en trussel, i dag anses Elser som en historisk viktig motstandsmann.

Elser 13 minutter etter Hitler kan sees på Filmoteket, SF Anytime og Viaplay.

Bonhoeffer: Pastor. Spy. Assassin.

Bonhoeffer: Pastor. Spy. Assassin. (2024) er skrevet, produsert og regissert av Todd Komarnicki som hadde markert seg med manuset til Clint Eastwoods Sully (2016).

Regissør Komarnicki uttalte at historien til den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer nok en gang hadde blitt høyaktuell i forbindelse med høyreradikale partiers oppsving i Europa.

Utgangspunktet for filmen er nok en underkjent historie om heltedåd under andre verdenskrig. Det første Hitler gjorde for å konsolidere makten var å ta over kirken. Filmen tar utgangspunkt i den sanne historien om hvordan Dietrich Bonhoeffer forkynte kjærlighet og våget å stå opp mot naziregimet. Og ikke minst at han ble pågrepet for å vært en del av attentatplanene mot Hitler. Bonhoeffer: Pastor. Spy. Assassin er en irsk-belgisk produksjon med tyske skuespillere som Jonas Dassler og August Diehl, men den ble innspilt på engelsk med hint av tysk aksent. Filmens amerikanske rettigheter ble innkjøpt av det uavhengige distribusjon- og produksjonselskapet Angel Studios som lanserer  spillefilmer med kristne temaer og verdier.

I 1940 mens verden står på randen av krig, befinner den pasifistiske pastoren Dietrich Bonhoeffer (Jonas Dassler) seg midt i sentrum av en dødelig sammensvergelse for å myrde Adolf Hitler og å få slutt på naziregimet. Med sin tro og skjebne i spill, må Bonhoeffer velge mellom å opprettholde sin moralske overbevisning eller å risikere alt for å redde millioner av jøder fra folkemord. Vil hans overgang fra å forkynne fred til å planlegge drap endre historiens gang, eller vil det koste ham alt?

Dette er en biografisk film om den tyske teologen Bonhoeffer som var en av de fremste lederne i opposisjonsbevegelsen Bekjennelseskriken. Han var en pastor, prest og kritiker av nasjonalsosialismen og det gryende jødehatet i tyskland. Også Bonhoeffer anses som en motstandsmann og filmens rammefortelling er lagt til de siste ukene før Tysklands kapitulasjon. I filmen er han fange i Buchenwald-konsentrasjonsleir sammen med andre som har falt i unåde hos Hitler. Deretter tas vi med til flere episoder tilbake i tid, deriblant da hans eldre bror Walter dør i forbindelse med første verdenskrig og et studieopphold i New York og Washington DC hvor han sammen med den afroamerikanske vennen Frank opplever rasehat. Som en tysk parallell klippes dette sammen med Hitler og nazismens vei til makten der kirkeungdommen ble Hitlerjugend og jødene snart sto ovenfor Krystallnatten.

Det er Dietrich Bonhoeffers svoger Hans i Abwehr, den tyske militære overkommandos etterretningstjeneste, som har en plan for et attentat mot Hitler. Pasifisten Bonhoeffer innvies i planene og må sverge troskap til Hitler for å komme tett på. Attentatet som skildres i filmen er der Hitler får en omvisning i lagre med konfiskerte sovjetiske våpen av von Gersdorff.

Det var forventet at Hitler skulle tilbringe mye tid under omvisningen og von Gersdorff bærer eksplosiver i en planlagt selvofring for den store saken. Hitler avslutter derimot brått omvisningen og forlater bygningen. En svært nervøs Von Gersdorff må snike seg inn på et toalett for å  deaktivere bombene som hadde en forhåndsinnstilt detonasjonstid på 10 minutter. Dette attentatet utgjør dessverre bare en liten del av filmen Bonhoeffer og den klarer dessverre ikke å bygge intensitet og spenning rundt denne hendelsen slik som for eksempel Valkyrie. Siden anklages Bonhoeffer for å ha stått i ledtog med 20. juli attentatplanene mot Hitler.

Biografiene som lykkes best er de som tar utgangspunkt i en kort periode eller en spesifikk hendelse. Dessverre gaper denne skildringen over for mange episoder og en for lang tidsperiode. Gjennom 2 t og 13 minutter forsøker den å skildre for mange hendelser i Bonhoeffers liv til at det blir kompakt og spennende. Med altfor mange produsenter har visjonen blitt for ukonsentrert, og det har dessverre blitt en forspilt mulighet til å lage en intens attentatfilm.

Bonhoeffer: Pastor. Spy. Assassin. kan sees på Filmoteket, TV2 Play og SF Anytime.