The End of Oak Street er en ellevill dinosaurthriller. Ingen dinosaurfilm har vært så utrolig morsom og underholdende siden Jurassic Park.

Vi kjenner alle de forhistoriske skapningene, har sannsynligvis eid leker av dem og lært om fossilene deres på skolen. Alle har en slags tilknytning til disse eldgamle skapningene til tross for at de aldri har sett en, og en sentral årsak til det er Spielbergs Jurassic Park fra 1993.

Helt siden Jurassic Park introduserte publikum for spenningen i en velutført dinosaurthriller, har Hollywood jaget denne suksessen, ofte gjennom stadig dårligere mottatte oppfølgere. The End of Oak Street har ingen bånd til Jurassic Park, men denne dinosaurtunge sci-fi-thrilleren fra forfatter og regissør David Robert Mitchell (It Follows) utmerker seg som en åndelig etterfølger til Spielbergs klassiker.

Dinosaurfilmer visker ut grensen mellom moderne historier og det forhistoriske og lar vanlige mennesker komme ansikt til ansikt med en skremmende fortid. Det er akkurat det The End of Oak Street gjør.

Forstadsliv møter dinosaurer

The End of Oak Street følger Platt-familien, som er fanget i sine egne små dramaer når merkelige hendelser begynner å skje i forstadsområdet deres. Denise (Anne Hathaway) og Greg (Ewan McGregor) sliter med å holde ekteskapet sitt i orden. Tenåringen Audrey (Maisy Stella) bruker tiden sin på å studere kosmos, mens lillebror Brian (Christian Convery) prøver å unnslippe å bli banket opp av den eldre broren til en gutt hvis arm han brakk – samtidig som han forelsker seg i den nye naboen Jeannette (Jordan Alexa Davis).

Familiedynamikken i Platt-familien begynner å ta en vending mot det forhistoriske når merkelige hendelser begynner å skje i nabolaget. Planter som bare eksisterte for lenge siden begynner å dukke opp i naboenes bakgårder, gigantiske hauger med bæsj dukker opp hos den irriterende naboen Mel (P.J. Byrne), og bisarre lysglimt ser ut til å forekomme i Platt-familiens bakgård hver natt.

Etter et stort lysglimt som slår av strømmen og vannet til hele nabolaget, tar det ikke lang tid før Platt-familien bestemmer seg for å gå utenfor huset sitt for å finne ut hva som skjer. De oppdager at de har blitt transportert til forhistorisk tid, der dinosaurer ødelegger forstedene deres og dreper naboene.

I møtet med juratiden må Platt-familien overleve og holde familien sammen i de mest vanvittige situasjonene.

Når det virkelig tar av

Det skal litt tid til før filmen virkelig kommer i gang, men når Platt-familien innser at de kjemper mot dinosaurer som herjer nedover Oak Street og i nabolaget, tar det hele av.

Mitchell ber seerne legge til side spørsmål om hvordan eller hvorfor dette skjer med en søvnig småby. I stedet inviterer han dem med på en reise inn i dinosaurenes land og ber oss bare nyte turen.

Denise (Anne Hathaway) er en ulykkelig kone som prøver å holde familien sammen. Mannen hennes, Greg (Ewan McGregor), jobber ekstra for å få endene til å møtes. Når han må forlate nabolagsfesten deres på grunn av en ekstrajobb, begynner de to å krangle på en måte som gjør at selv barna deres, Brian (Christian Convery) og Audrey (Maisy Stella), innser at noe er galt med forholdet til foreldrene.

Men alle familiens bekymringer forsvinner når nabolaget deres plutselig transporteres til en verden der dinosaurer streifer fritt. Mens Brian febrilsk søker i denne nye verdenen etter hunden sin, Starbuck, kjemper naboene hans for livet.

Det spiller egentlig ingen rolle hva som tvang familien til å kjempe mot en raptor. Det er rett og slett kult å se det skje.

Mørk humor og blodig dinosaurmoro

Skuespillerprestasjonene er solide. Anne Hathaway er som alltid villig til å gå helt inn i det når det gjelder å skildre en karakter som er på randen av sammenbrudd. Christian Convery og Maisy Stella er solide i rollene som de vettskremte barna. Ewan McGregor er glimrende i rollen som en far som står i en vanskelig situasjon både med livet og med å ta vare på familien.

The End of Oak Street byr på mørk humor som er vevd inn i hele filmen. Dette er utvilsomt Mitchells beste og mest underholdende film hittil. Ingen dinosaurfilm har vært så utrolig morsom siden Jurassic Park. Det er ekte skrekkscener og øyeblikk med sjokkerende vold blandet med humor.

Dinosaurene i filmen er i stor grad tankeløse rovdyr med ondsinnet skarpe tenner, og filmen viker aldri unna hva det betyr og hvilke følger det får for menneskene i nabolaget.

Det er ikke mye å mislike i The End of Oak Street. Selv om filmens spørsmål om «hva», «hvordan» og til og med «hvorfor» forblir ubesvart, tar det ikke bort gleden ved Mitchells arbeid.

Filmen tar deg med på en vill reise og er den perfekte måten å avslutte sommeren på.