Fortellingen har gjentatt seg i flere år: strømming tar knekken på kino, og salene tømmes gradvis etter hvert som folk blir vant til å se alt hjemmefra. Det er en logisk historie, men den stemmer dårlig med det som faktisk skjer i norsk filmbransje akkurat nå. Ferske tall tyder tvert imot på at strømmeboomen har endret kinoens rolle mer enn den har svekket den.

I stedet for å konkurrere om de samme minuttene, ser det ut til at strømmetjenester og kinosaler i økende grad utfyller hverandre. Norske publikummere strømmer mer enn noen gang, men de oppsøker fortsatt kinosalen når filmen oppleves som en begivenhet.

Myten om kinoens langsomme død

Det er lett å anta at nordmenns underholdningsvaner har blitt en enten-eller-affære, der strømming automatisk fortrenger kinobesøk. Virkeligheten er mer sammensatt. Folk fordeler oppmerksomheten sin mellom flere digitale tilbud samtidig.

Fysiske platebutikker er erstattet av strømmetjenester med tilgang til millioner av låter. Videobutikker er utkonkurrert av on-demand-plattformer uten åpningstider eller sen-innleveringsgebyr. Fysiske norske kasinoer møter sterk konkurranse fra digitale alternativer — norsk casino med bredt spillutvalg og fleksibel tilgang døgnet rundt viser hvordan den digitale varianten vokser uten at den fysiske opplevelsen forsvinner helt.

Hvorfor strømmegiganter satser på kinolanseringer

Strømmeselskapene har egeninteresse av at kinoen lever videre. En eksklusiv kinopremiere skaper oppmerksomhet, anmeldelser og samtaler lenge før filmen dukker opp i en strømmekatalog. Dette gir en helt annen markedsverdi enn en stille direktelansering.

Samtidig viser norske besøkstall at effekten er reell, ikke bare teoretisk. Ifølge NFIs publikumsundersøkelse for 2023 var andelen som hadde vært på kino høyere i 2023 enn i pandemiårene, og trenden peker oppover snarere enn nedover — noe som svekker påstanden om at strømming systematisk tømmer kinosalene. 

Underholdningsvaner i endring blant nordmenn

Det som virkelig driver besøkstallene opp, er ikke strømmingens tilbakegang, men norsk films fremgang. Publikum velger i økende grad kjente norske historier og skuespillere fremfor internasjonale storfilmer når de først setter seg i kinostolen.

Dette bekreftes av ferske bransjetall. Ifølge Film & Kinos årbok for 2025 sto norske filmer for over 2,6 millioner kinobesøk og en markedsandel på 31,3 prosent – omtalt som rekordhøyt etter pandemien. Flere av de mest sette titlene var norske familiefilmer, noe som tyder på at lokalt forankrede historier fungerer som en magnet inn i salene, uavhengig av hva som samtidig ligger tilgjengelig på strømmetjenestene.

Kinoopplevelsen som fortsatt unik verdi

Det som gjør kinoen vanskelig å erstatte, er ikke tilgjengelighet, men opplevelsen i seg selv. Lerretet, lyden og det å oppleve en film samtidig med andre gir noe strømmetjenester rett og slett ikke kan tilby på samme måte hjemme.

Denne dynamikken kan forsterkes ytterligere fremover. Medietilsynets nyhetsartikkel om investeringsplikten innebærer at strømmetjenester som opererer i det norske markedet, fra 2027 må investere minst 4 prosent av omsetningen i norske audiovisuelle produksjoner. Det betyr i praksis at strømmeøkonomien kan bidra til å finansiere flere norske filmer med lokal forankring – akkurat den typen innhold som i dag trekker publikum tilbake til kinosalene. Strømming og kino ser dermed ut til å bevege seg mot en mer symbiotisk fremtid enn mange har trodd.