Et kasinoran, et militært kodesystem, en livsfarlig arena og en samtale med en seriemorder kan virke som helt ulike historier. Likevel handler alle om evnen til å tenke flere trekk frem. Noen figurer planlegger en krevende operasjon og fordeler rollene nøye. Andre endrer taktikk raskt eller bruker motstanderens frykt mot ham. Denne listen samler ti kjente filmer der psykologisk spill driver handlingen frem og holder seeren spent.

Strategisk planlegging i «Inception», «Ocean’s Eleven» og «The Imitation Game»

I disse tre filmene – «Inception», «Ocean’s Eleven» og «The Imitation Game» – handler strategi ikke om ett enkelt trekk, men om hele rekken av valg fra forberedelse til resultat.

I «Inception» skal Cobb plante en ny tanke i bevisstheten til et annet menneske. For å få det til skaper teamet hans en drøm inne i en annen drøm. Hvert nivå har egne regler, farer og en egen tidsrytme. Planens styrke ligger i presis koordinering. Svakheten er at alt avhenger av hver enkelt deltaker. Én forsinkelse kan starte en hel kjede av problemer. Strategi i filmen er derfor ikke et fast manus, men et system av valg som henger sammen.

«Ocean’s Eleven» er en elegant historie om kasinoer. I dag spiller stadig flere på nett, på plattformer som Sportaza nettkasino, i filmen er vi derimot tidlig på 2000-tallet. Nettbaserte spillplattformer er bare i ferd med å få fart. Fysiske kasinoer står fortsatt for underholdning, luksus og fristelsen som lokker ranere.

Danny Ocean samler et lag for å rane tre kasinoer samtidig. I hvelvet ligger det 160 millioner dollar. Den viktigste delen av planen er ikke å komme seg inn i hvelvet, men å styre motstanderens oppmerksomhet. Det er et fint psykologisk spill. Kasinoeieren ser akkurat det teamet vil at han skal se.

«The Imitation Game» viser hvordan Alan Turing prøver å knekke fiendens kode. Han forsøker ikke å teste alle innstillingene på krypteringsmaskinen Enigma for hånd. Han leter etter en måte å redusere antallet mulige løsninger på.

Disse tre filmene viser ulike sider ved strategi. I «Inception» er synkronisering avgjørende. I «Ocean’s Eleven» handler det om rollefordeling og villedning. I «The Imitation Game» handler det om å finne mønstre som kan erstatte blind prøving og feiling.

Overlevelsestaktikk i «The Hunger Games», «The Dark Knight» og «Gladiator»

«The Hunger Games», «The Dark Knight» og «Gladiator» viser taktikk som evnen til å endre valg etter motstanderens handlinger og nye omstendigheter.

• «The Hunger Games». Filmen viser tilpasningsdyktig taktikk. Katniss endrer hele tiden oppførsel, bygger nyttige allianser og styrer inntrykket publikum får av henne. Hun viser at en svakere deltaker kan veie opp for mangel på styrke med informasjon og støtte.
• «The Dark Knight». Jokeren spiller et asymmetrisk spill. Han setter selv premissene og tvinger mennesker inn i moralske dilemmaer. Batman må ikke bare stoppe forbrytelser. Han må også forsvare prinsippene som motstanderen prøver å ødelegge.
• «Gladiator». Maximus bruker lagbasert taktikk for å nøytralisere motstanderens overtak i antall og utstyr. Senere gjør han seirene på arenaen og folkets støtte til et middel for politisk press.

I hver av disse filmene finner den svakere helten en ressurs som den sterkere motstanderen overser. Katniss bruker publikums oppmerksomhet. Batman forstår Jokerens mål. Maximus bruker lagets disiplin og folkets støtte.

Psykologisk manipulasjon i «Nattsvermeren», «The Departed», «Shutter Island» og «Seven»

De fire siste filmene – «Nattsvermeren», «The Departed», «Shutter Island» og «Seven» – viser hvordan mennesker kan styres gjennom frykt, tvil, skyldfølelse og mangelfull informasjon.

• «Nattsvermeren». Hannibal Lecter sitter i en celle, men det er han som setter reglene for samtalen med Clarice. Han finner gradvis hennes svake punkter og gjør avhøret til en ujevn byttehandel. Filmen vant Oscar i de fem viktigste kategoriene: beste film, beste regi, beste manus og de to hovedrolleprisene.
• «The Departed». En politimann jobber i mafiaen, mens en mann fra mafiaen jobber i politiet. Begge leter etter forræderen og skjuler samtidig sin egen identitet. Her ligger det psykologiske spillet i kontroll over ord, følelser og selv små bevegelser.
• «Shutter Island». Hovedpersonen får bare deler av informasjonen, og hullene fyller han med egne antakelser. Seeren ser hendelsene gjennom hans øyne og godtar derfor også en usikker versjon som sannhet. Filmen viser godt at en manipulator ikke alltid trenger å finne på en hel løgn. Noen ganger holder det å plassere sanne fakta i riktig rekkefølge.
• I «Seven» gjør morderen detektiven til en del av sin egen plan. John Doe bruker Mills’ sinne og impulsivitet for å fremkalle den handlingen han ønsker. Filmen viser hvordan en manipulator ikke bare kan forutse et menneskes valg, men nesten dytte personen frem mot det.

I disse filmene blir kontroll over informasjon til kontroll over mennesker. Lecter styrer samtalen. Figurene i «The Departed» skjuler hvem de er. «Shutter Island» endrer hele opplevelsen av virkeligheten. Morderen i «Seven» bruker motstanderens følelser mot ham.

Strategi, taktikk eller psykologi – hva gir fordelen?

Det finnes ingen universell måte å vinne på. Strategi hjelper med å sette mål og forberede ressurser. Taktikk trengs når situasjonen endrer seg. Psykologi gjør det mulig å forstå hvordan motstanderen vil handle. De farligste figurene kombinerer alle tre. De har en plan, men holder ikke blindt fast ved den.