For alle disse vil den nye dokumentaren «Siri Hustvedt – Dansen rundt selvet» bli godt tatt imot. Regissør Siri gir oss et nesten to timer langt møte som inneholder mye stoff – både om flere av bøkene til Hustvedt og om hennes liv.

Vi møter forfatteren og hennes forfatter-ektemann Paul Auster hjemme i leiligheten i New York. Vi inviteres helt inn til arbeidsbordet hennes. De forteller begge om begynnelsen av sitt forhold og forfatterskap. Og vi følger (mest) hennes ideer om de livsnære temaene hun skriver om gjennom hele sitt forfatterskap. Når Auster dør våren 2024, fortsetter hun sitt arbeid.

Rolig og avdempet stil

Filmen er en blanding av snakkende ansikter og bilder som myker opp og bygger bruer mellom temaer. Visuelt sitter Lidls arbeid godt. Stilen er rolig og avdempet på en måte som passer temaene som kommer opp. Det ser dessuten ut til at hun har hatt en god hånd med dem som deltar i filmen. De åpner seg og snakker uanstrengt til kameraet.

Tidlig bekjenner Hustvedt sitt klare standpunkt om at litteraturen – den skjønne – har en klar egenverdi ved at den gjør den som leser klokere. Hun er spesielt opptatt av at den, gjennom å fortelle subjektive historier, tilbyr et annet kunnskapsgrunnlag enn den objektivitetssøkende vitenskapen. Et sted sier hun at det er viktig å forstå at ingen fagfelt kan løse alle problemer alene. Derfor er det nødvendig at vi snakker på tvers av perspektiver og miljøer.

Gjennom filmen leser hun utdrag fra flere av bøkene sine. Og hun forklarer hvordan hun stadig vender tilbake til sitt eget liv og henter stoff derfra. Ikke ved å gjenfortelle direkte, men likevel ved å øse av egne erfaringer. Vi blir også introdusert for flere av hennes inspirasjonskilder. De fleste: kvinner som har markert seg i tidligere tider, men ikke har blitt anerkjent.

Hennes norske aner blir også et tema i flere sammenhenger. Selv om det er fint å møte hennes søstre og se barndomshjemmet, er denne midterste delen av filmen mindre interessant. Det er hyggelig at hun vokste opp i et godt hjem og at søsteren forsvarte henne mot plagsomme gutter i ungdomsårene, men i denne sekvensen blir filmen flatere. Vi lærer ikke mer enn at hun har sterke familiebånd.

Livserfaringene på boksider

Det er det Siri – og Paul – forteller som er filmens hovedinnhold. De bærer fram en muntlig fortelling som både handler om bøkene og om de livserfaringene som fester seg på boksider. Noe av det viktigste vi får er et blikk på hvordan litteraturen kan hjelpe oss i våre egenrefleksjoner. Her er Hustvedt et unikum fordi hun kan formulere seg på interessante måter om erfaringer vi alle gjør.

Og, jada. Det er morsomt for et norsk publikum med avstikkerne til Mandal og Vardø. Det å se Hustvedt og vennen Wim Wenders ta et glass sammen på bar i Vardø vekker interesse hos oss nordmenn. Grunnen til at de møtes der er også interessant. Den har med heksebrenning å gjøre.

Lidl har laget en film med mye tekst, men også en visuelt rik ramme rundt teksten. Og det er interessant å se hvordan Hustvedt bruker litteraturen som livsressurs. Filmens muntlige tekst er ofte konsentrert rundt individuelle perspektiver, men noen ganger merker vi at den også er politisk. Hustvedts feministiske engasjement ligger for eksempel hele tiden omkransende rundt det meste av det hun sier.