Norge ligger helt i toppen i Norden når det gjelder publikumsoppslutning om nasjonal film. Bare Danmark gjør det bedre. Samtidig viser tallene at Norge bruker langt mer på film enn Finland og Sverige målt per innbygger.
Norsk film har god grunn til å juble. Nye nordiske tall viser at 31 prosent av alle kinobesøk i Norge i 2025 gikk til norske filmer. Det plasserer Norge på en solid andreplass i Norden – bare slått av Danmark, der hele 37 prosent av kinobesøkene gikk til dansk film.
Tallene kommer fra Svenska Filminstitutets «Filmåret i siffror 2025», som sammenligner det nasjonale filmmarkedet i de nordiske landene.
Norge langt foran Sverige
Oversikten gir et oppsiktsvekkende bilde av hvor sterkt norsk film står sammenlignet med våre nordiske naboer:
| Land | Mest sette nasjonale film i 2025 | Kinobesøk |
|---|---|---|
| 🇩🇰 Danmark | Rutete Ninja 3 | ca. 752 000 |
| 🇳🇴 Norge | Hvis ingen går i fella | ca. 451 000 |
| 🇫🇮 Finland | 100 liter gull | ca. 235 000 |
| 🇸🇪 Sverige | Bert sabbar allt | ca. 100 000 |
| 🇮🇸 Island | Ástin sem eftir er (The Love That Remains) | ca. 10 000 |
Det mest slående er kanskje forskjellen mellom Sverige og Norge. Mens nesten én av tre kinobilletter i Norge gikk til norsk film, var andelen i Sverige bare 12 prosent.
Svensk film hadde riktignok et vanskelig år. Svenska Filminstitutet beskriver 2025 som et utfordrende kinoår og peker på at tilgangen på svensk film er avgjørende for å trekke publikum til kinoene, særlig utenfor de største byene.
Norge bruker pengene – og får publikum
Norge brukte totalt 506 millioner kroner på utvikling og produksjon av film i 2025, tilsvarende rundt 90 kroner per innbygger.
Det er betydelig mer per innbygger enn i Finland og Sverige:
- Finland: 28 kroner
- Sverige: 26 kroner
- Norge: 90 kroner
- Danmark: 95 kroner
- Island: 187 kroner
Norge ligger dermed nesten på dansk nivå når det gjelder offentlig filmfinansiering per innbygger – og publikumsandelen følger etter.
Det er en interessant kontrast til Sverige. Svenskene brukte 278 millioner kroner, altså langt mindre enn i Norge, samtidig som svensk film bare tok 12 prosent av kinomarkedet.
Den svenske regjeringen har selv pekt på at svensk film sliter med å finne sitt hjemlige kinopublikum. I 2025 ble det solgt rundt 1,2 millioner billetter til svenske filmer, tilsvarende cirka 12 prosent av alle kinobesøk.
Norsk film har fått en sterk posisjon
For norsk film er tallene ekstra interessante fordi 2025 allerede var et rekordår på flere områder. Norske filmer solgte 2,62 millioner kinobilletter, og den norske markedsandelen endte på rekordhøye 31,3 prosent.
Dermed ligger den norske filmbransjen tett opp mot Danmark, som har den sterkeste nasjonale markedsandelen i Norden.
Finland følger like bak Norge med 30 prosent.
Så kommer det et dramatisk hopp ned til Sverige på bare 12 prosent.
Danmark er nordisk mester
Dansk film er fortsatt kongen på haugen. Med 37 prosent av kinobesøkene på hjemlige filmer er Danmark klart best i Norden. Men Norge er altså ikke langt bak.
Og forskjellen mellom Norge og Sverige er så stor at den bør få konsekvenser for den nordiske filmpolitiske debatten: Hvorfor går nordmenn på norsk film, mens svenskene i langt mindre grad gjør det samme?
Svenska Filminstitutet peker blant annet på at problemet ikke nødvendigvis er manglende interesse for film, men mangel på et attraktivt nasjonalt tilbud. I 2025 hadde 55 svenske lange filmer og dokumentarer kinopremiere, mens totalt 334 filmer i disse kategoriene hadde premiere.
For Norge er budskapet langt mer oppløftende: Når Norge investerer rundt 90 kroner per innbygger i film, ser publikum faktisk ut til å møte opp i kinosalene.
Det kan være et av de sterkeste argumentene for at norsk filmfinansiering ikke bare handler om kulturpolitikk – men også om å skape filmer som faktisk får et stort norsk publikum.