«DAU» tok over 20 år å lage. Nå har det enorme filmprosjektet fått premiere i Venezia, og kritikerne lar seg begeistre. Flere kaller den et mesterverk og sammenligner filmen med «Oppenheimer».

Den russiske regissøren Ilya Khrzhanovsky har brukt mer enn 20 år på «DAU», et 195 minutter langt historisk drama om den greskfødte fysikeren Lev Landau – en av Sovjetunionens fremste vitenskapsmenn.

Filmen hadde premiere 9. september i hovedkonkurransen under årets filmfestival i Venezia. Prosjektet har lenge vært omgitt av en nærmest mytisk status. Det startet som en konvensjonell biografisk film, men utviklet seg til et enormt kunstprosjekt med hundrevis av medvirkende og et gigantisk sovjetisk kulisseunivers bygget i Kharkiv.

Fysiker fanget i Sovjet-systemet

«DAU» er inspirert av fysikerne som bidro til utviklingen av Sovjetunionens atombombe. Filmen følger Landau gjennom flere tiår i Sovjetunionen, fra jakten på universets lover til arbeidet for staten med å utvikle et av historiens mest dødelige våpen.

Handlingen utspiller seg blant annet ved et hemmelig forskningsinstitutt, der forskernes liv er preget av vitenskapelige ambisjoner, makt, overvåkning og privilegier.

Landau spilles av den gresk-russiske dirigenten Teodor Currentzis, som får mye ros for sin intense og uortodokse tolkning. Landau fremstilles ikke som en tradisjonell helteskikkelse, men som en briljant og komplisert mann som gradvis mister kontrollen over både sitt profesjonelle og private liv.

Etter hvert som presset fra systemet øker, søker han frihet gjennom en rekke forhold. Samtidig begynner grensene mellom idealisme, makt og personlig moral å viskes ut.

– Et sovjetisk «Oppenheimer»

De første reaksjonene fra Venezia er langt på vei begeistrede.

Time Out gir filmen fem av fem stjerner og omtaler den som «det sovjetiske Oppenheimer». Kritikeren John Bleasdale beskriver filmen som visuelt svimlende, kompromissløs og svært original. Han mener Khrzhanovsky har skapt et intenst portrett av et autoritært system der makt uttrykkes gjennom brutalitet og umenneskelighet.

Også Financial Times er svært positiv og kaller «DAU» et moderne filmatisk mesterverk og en imponerende kunstnerisk prestasjon. Avisen fremhever filmens enorme skala, visuell oppfinnsomhet og magnetisk hovedrolle.

Screen Daily mener at filmen endelig innfrir løftene fra det enorme DAU-prosjektet. Kritikeren Jonathan Romney beskriver den som en sjelden form for «lovløs auteur-galskap» i dagens fortellende film og trekker paralleller til blant andre Kubrick og Tarkovskij.

Samtidig er ikke alle like begeistret. Flere kritikere peker på filmens ekstreme lengde, fragmentert fortellerform og et uttrykk som kan oppleves både overveldende og utmattende. Italienske Corriere della Sera mener filmen tidvis blir repetitiv, selv om den første delen beskrives som en kraftfull blanding av russisk filmtradisjon og avantgardistisk billedkunst.

Cineuropa omtaler «DAU» som en «sveipende, skremmende karakterstudie» og fremhever hvordan Khrzhanovsky bruker Landau til å undersøke forholdet mellom vitenskap, makt, kjærlighet og atomvåpen.

– Et oppgjør med totalitarismen

Filmen har vært omstridt lenge før premieren. Uttaket til Venezia utløste kraftig kritikk fra ukrainske myndigheter, som har stilt spørsmål ved filmens russiske tilknytning og dens plassering i festivalens hovedkonkurranse.

Festivaldirektør Alberto Barbera har forsvart beslutningen og avvist at «DAU» er russisk propaganda. Khrzhanovsky har selv tatt avstand fra Putins regime, og han ga fra seg sitt russiske statsborgerskap i 2024.

Kritikken har også rettet seg mot Teodor Currentzis, som fortsatt har tilknytning til Russland og ikke har fordømt landets krig mot Ukraina. Khrzhanovsky har likevel forsvart valget av skuespiller og understreket at filmen nettopp handler om menneskers ansvar for egne valg under et autoritært system.

For Khrzhanovsky handler «DAU» til syvende og sist om kjærlighet, frihet, moralske valg og hvordan et totalitært system gradvis kan forandre menneskets natur.

– I mer enn 20 år har jeg ønsket å skape et rom der publikum kan leve en erfaring, snarere enn å observere den utenfra, sier regissøren.

Det er nettopp denne ambisjonen som ser ut til å ha delt kritikerne. For noen er «DAU» et utmattende og overlesset eksperiment. For andre er det en av de mest radikale og visuelt imponerende filmopplevelsene Venezia har vist på mange år.

Uansett ser prosjektet ut til endelig å ha fått den store scenen Khrzhanovsky har arbeidet mot i over to tiår.