«Lave forventninger» er et nært og smertefullt drama om prestasjonspress, identitet og den vanskelige kunsten å finne ut hva som egentlig gjør oss lykkelige. At dette er Eivind Landsviks spillefilmdebut, gjør resultatet desto mer imponerende.
Hva skjer når du endelig oppnår det du har jobbet så hardt for – og oppdager at du likevel ikke er lykkelig? Det er utgangspunktet for «Lave forventninger». Filmen handler om ambisjoner, forventningspress og behovet for å finne tilbake til seg selv når livet ikke lenger ble slik man hadde forestilt seg.
Maja (Marie Ulven) har allerede rukket å leve et innholdsrikt liv. Etter videregående satset hun på en musikkarriere. En periode gikk det svært bra: Hun fikk en stor fanskare og turnerte verden rundt. Men etter å ha sløst bort forskuddet fra plateselskapet på festing og shopping, har hun trukket seg tilbake til barndomshjemmet. Der gjemmer hun vin i poser i klesskapet og unngår alle fra sitt tidligere liv.
Den tålmodige, men frustrerte moren Astrid (Tone Mostrum) skaffer Maja en midlertidig jobb som eksamensvakt på en lokal skole. Der blir hun kjent med tenåringen Aida (Embla Berntsen Stridbeck), som er fan av musikken hennes. Samtidig forsøker den hyggelige, eldre kollegaen Johannes (Anders Danielsen Lie) å gi Maja noen visdomsord basert på livets erfaringer.
Tett på Girl in Red
Eivind Landsviks spillefilmdebut nyter svært godt av hovedrolleinnehaveren. Ulven, som er bedre kjent som artisten Girl in Red, slo gjennom som musiker i 2019. Hun begynte snart å turnere med artister som Conan Gray og Taylor Swift, før hun i 2022 fortalte åpent om sine egne utfordringer med OCD og angst. Hun vet derfor en del om presset som følger med et liv som popstjerne.
Det er umulig å si hvor mye av Ulven som finnes igjen i rollefiguren Maja, men hun treffer godt den ensomheten og usikkerheten som plager mange unge mennesker,berømte eller ikke, når de forsøker å finne ut hvem de egentlig er. Maja blir aldri bare en stereotypisk «utbrent artist». Skuespillet til Ulven balanserer filmens noe mer klisjéfylte sider.
Filmen er på sitt beste når den lar de små, hverdagslige situasjonene fortelle historien. Maja er heller ikke nødvendigvis en karakter det er enkelt å like. Hun kan virke selvopptatt og vanskelig å komme innpå. Nettopp dette gjør henne troverdig.
Anders Danielsen Lie i rollen som Johannes, som blir en viktig person i Majas nye skoletilværelse. Der Maja befinner seg i en identitetskrise, representerer Johannes en mer jordnær og hverdagslig tilnærming til livet. Johannes bidrar til at Maja får øye på en annen måte å leve på uten det konstante kravet om å prestere og lykkes.
Et gjenkjennelig Oslo
Filmen er hovedsakelig spilt inn på Sagene i Oslo, og byen er en viktig del av uttrykket. Her får vi ikke det glansede Oslo som storbykulisse, men et hverdagslig og gjenkjennelig miljø med leiligheter, gater, skolegårder og mennesker som lever helt vanlige liv.
Bentsebrua skole blir en sentral arena for Majas nye tilværelse. Det er langt fra konsertscener og internasjonale turneer, og nettopp derfor fungerer stedet så godt som kontrast.
Som debutantregissør viser Eivind Landsvik en bemerkelsesverdig sikkerhet i arbeidet med både karakterer og tone. Han lar historien være lavmælt når den trenger det, samtidig som han finner humor i Majas mildt sagt ubehagelige møte med hverdagen.
Det er også her filmen skiller seg fra en mer konvensjonell fortelling om en kjendis som mister fotfestet og må finne veien tilbake. «Lave forventninger» handler egentlig om noe langt mer universelt: Hva gjør man når man oppdager at målene man har satt seg ikke nødvendigvis gir livet mening?
Som spillefilmdebut er dette et imponerende nært og reflektert arbeid fra Eivind Landsvik. Marie Ulven gir Maja en rå og troverdig sårbarhet, mens Anders Danielsen Lie tilfører filmen en fin menneskelig motvekt. Sammen gjør de «Lave forventninger» til en film som blir værende i tankene også etter at rulleteksten overtar på lerretet.