Heart of the Beast har et sterkt utgangspunkt med Brad Pitt, en trebeint militærhund og Alaskas villmark. Dessverre stoler ikke filmen helt på sitt eget enkle premiss og er full av logiske brister og slett CGI.
Den kunne vært en rå og minimalistisk overlevelsesfilm, men David Ayer laster den opp med stadig mer symbolikk, traumer, flashbacks og følelsesmessige pekefingre.
Brad Pitt og den trebeinte krigshunden
Brad Pitt spiller den pensjonerte spesialsoldaten James Belmont, som gir seg ut i Alaskas villmark med sin trofaste følgesvenn Odin – en militær spesialhund som har fulgt ham i feltet. Til felles har de at de begge sliter med ettervirkningene av det de har vært gjennom under militære oppdrag. Begge har PTSD, mens Odin i tillegg mangler høyre forbein og har fått et kunstig bein.
Etter at Belmont får et hjerteinfarkt da de flyr inn i uvær på hjemreisen, styrter flyet. Hunden kastes ut under krasjet, mens Belmont lander svimeslått og med et hjerteinfarkt. Det hindrer ham likevel ikke i å komme seg på beina igjen. Pitt-karakteren evner, til tross for infarktet og den harde landingen, å gjennomføre et uendelig langt fridykk ned til sjøflyet som ligger på bunnen av innsjøen – og hente opp kassevis med nødmat. Odin blir forundrende kjapt frisk igjen i tillegg.
For mange farer
Regissør David Ayer stoler heller ikke helt på historien. Fortellingen om de to ensomme i villmarken overforklares gjennom gjentatte flashbacks til tiden de var i felt. Det føles konstruert og glir aldri naturlig inn i handlingen.
I stedet for å la naturen være hovedmotstanderen, introduseres stadig nye farer: ulver, bjørner og enda verre vær. Det hjelper selvsagt ikke at de CGI-skapte villdyrene til dels er svært dårlig fremstilt.
En evig gjentakelse
Hele handlingen blir en evig gjentakelse uten særlig utvikling. Først introduseres en fare som de overlever, før nok en fare dukker opp, og det samme gjentas. Etter hvert blir det ganske kjedelig.
Heart of the Beast har et potensial som en brutal og enkel overlevelsesfilm, men Ayer gjør fortellingen unødvendig komplisert. Det som kunne vært en intens kamp mot naturkreftene blir i stedet en serie stadig nye prøvelser uten særlig dramatisk variasjon.
Vil du ha en skikkelig villmarksopplevelse, er det bedre å se Lars Monsen i reprise på NRK.