Et av historiens mest kontroversielle eksperimenter gikk så galt at det ble avbrutt. Nå gjenopplives det som realityserie. Hva skjer når vanlige mennesker får makt over andre – eller selv blir fratatt den?
Netflix gjør det kontroversielle Stanford Prison Experiment om til en ny realityserie med 30 deltakere. I 1971 ble en gruppe forsøkspersoner satt til å spille fanger og fangevoktere. Eksperimentet ble verdenskjent for å avdekke menneskets mørkeste sider, men i ettertid har det blitt reist alvorlig tvil om resultatene. Nå gjør Netflix det om til reality-TV.
Mer enn 50 år etter at Stanford Prison Experiment ble et av psykologiens mest omtalte og omstridte eksperimenter, skal Netflix forsøke å gjenskape ideen som reality-TV.
I The New Stanford Prison Experiment flytter 30 frivillige inn i et virkelig fengsel i to uker. Deltakerne blir tilfeldig fordelt i rollene som fanger og vakter, og skal leve innenfor et system med makt, hierarki og kontroll.
Netflix beskriver serien som en moderne nytolkning av det berømte eksperimentet fra 1971. Serien skal undersøke om vanlige mennesker tilpasser seg rollene de får, eller om empati, moral og individualitet kan stå imot presset fra systemet.
Eksperimentet som gikk galt
Det opprinnelige Stanford Prison Experiment ble gjennomført i 1971 av psykologen Philip Zimbardo og et forskerteam ved Stanford University. 24 unge menn ble tilfeldig fordelt som enten fanger eller vakter i et provisorisk fengsel i kjelleren på universitetets psykologibygning.
Vaktene fikk uniformer og beskjed om å opprettholde orden og skape en følelse av maktesløshet hos fangene, men uten å være brutale. Fangene ble arrestert av ekte politi før de ble ført til det falske fengselet.
Eksperimentet var planlagt å vare i to uker. Det ble avsluttet etter bare seks dager, etter at situasjonen hadde utviklet seg til omfattende psykisk belastning og ydmykelse for enkelte av deltakerne.
Et eksperiment med et omstridt ettermæle
Stanford-eksperimentet ble lenge brukt som et eksempel på hvordan situasjoner og maktposisjoner kan påvirke menneskers atferd. Men i tiårene som har gått har forskningen blitt utsatt for omfattende kritikk.
Blant innvendingene er at vaktenes oppførsel ikke nødvendigvis oppsto spontant som følge av makten de fikk. Kritikere har blant annet pekt på at forskerne selv ga deltakerne bestemte forventninger til hvordan de skulle opptre.
Også Zimbardos egen rolle er blitt problematisert. Han fungerte ikke bare som forsker, men tok også rollen som fengselets «superintendent». Det har bidratt til spørsmål om hvor stor innflytelse forskerne hadde på resultatene.
Netflix omtaler selv det opprinnelige eksperimentet som et prosjekt med «alvorlige etiske svakheter».
Nå skal Netflix prøve igjen
Den nye serien flytter eksperimentet fra et universitetslaboratorium til et virkelig fengsel – og legger til kameraer, produsenter og et potensielt globalt publikum.
Det gjør også at den nye serien ikke kan bli en direkte gjentakelse av 1971-eksperimentet. Deltakerne vet at de lager TV, at de blir filmet og at oppførselen deres kan bli sett av millioner.
Det er derfor et sentralt spørsmål hvor mye av atferden som skyldes selve situasjonen, og hvor mye som skyldes bevisstheten om at de deltar i en TV-produksjon.
Netflix har foreløpig presentert serien som et sosialt eksperiment og ikke som en konkurranse der deltakerne skal stemmes ut. Den amerikanske premieren er satt til 21. oktober 2026.
Dermed gjenstår et spørsmål som den nye serien selv må forsøke å besvare: Kan et eksperiment som allerede er blitt kritisert for etiske og vitenskapelige svakheter, gjenskapes på en forsvarlig måte – når målet samtidig er å lage underholdning for et globalt publikum?
«The New Stanford Prison Experiment« har premiere 21. oktober 2026.