Janus Metz’ nye Netflix-film om Ted Kaczynski går inn i de omstridte psykologiske eksperimentene han ble utsatt for ved Harvard.

Ted Kaczynski var et matematisk vidunderbarn og begynte ved Harvard som 16-åring. I løpet av studietiden deltok han i et treårig psykologisk eksperiment ledet av Harvard-professoren Henry Murray . Forsøkene er blitt et sentralt element i Netflix-filmen Unabomber, regissert av danske Janus Metz.

Kaczynski ble blant annet utsatt for intense verbale konfrontasjoner der hans ideer og verdenssyn ble angrepet. Eksperimentene fant sted i en periode da amerikanske forskningsmiljøer arbeidet med kontroversielle studier av psykologisk påvirkning og såkalt tankekontroll.

Et mørkt kapittel ved Harvard

Hvor stor betydning eksperimentene faktisk hadde for Kaczynskis senere utvikling er fortsatt omdiskutert. Harvard har ikke offentliggjort alle dokumentene knyttet til eksperimentene, noe som gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig hva som skjedde.

Janus Metz er derfor forsiktig med å trekke en direkte årsakslinje mellom Harvard og Kaczynskis senere terrorhandling i et intervju med Movieweb.

– Det finnes interessant forskning på dette, sier Metz. Samtidig kan man bare tillegge det Kaczynski selv sa om sin egen mentale konstitusjon og hva som gjorde ham til den han ble, en viss grad av sannhet.

Filmen antyder samtidig at opplevelsene ved Harvard bidro til Kaczynskis voksende følelse av å være ydmyket og misforstått.

Fra matematisk geni til Unabomberen

Kaczynski fortsatte etter Harvard med en mastergrad ved University of Michigan og en doktorgrad i matematikk ved University of California, Berkeley. Han forlot senere akademia og trakk seg tilbake til et enkelt liv i en hytte i Montana.

Fra 1978 sendte han hjemmelagde bomber til personer og institusjoner han mente representerte det moderne teknologiske samfunnet. Angrepene pågikk i nesten to tiår og kostet tre mennesker livet, mens flere titalls ble skadet.

Kaczynskis ideer om teknologiens innvirkning på mennesket ble senere samlet i det såkalte Unabomber-manifestet. Samtidig var mange av målene hans knyttet til akademia.

For Metz er dette et viktig paradoks i historien.

– Mange av bombene ga ham tilfredsstillelse og glede, sier regissøren. Han legger til at verden Kaczynski ønsket hevn mot, i stor grad var nettopp den akademiske verden.

En film om årsakene – uten enkle svar

Unabomber forsøker dermed ikke bare å fortelle historien om en av USAs mest kjente terrorister, men også å undersøke hvordan et matematisk geni kunne ende som seriemorder.

Filmen berører blant annet spørsmålet om Kaczynskis psykiske problemer og antyder at han kan ha hatt schizofreni. Men forbindelsen mellom Harvard-eksperimentene og hans senere terrorhandlinger forblir vanskelig å dokumentere.

Kaczynski avviste selv at eksperimentene hadde skapt ham. Samtidig viser historien at perioden ved Harvard ble et viktig punkt i hans egen fortelling om hvordan han var blitt behandlet og ydmyket.

Netflix-filmen plasserer dermed et ubehagelig spørsmål i sentrum: Hvor går grensen mellom å undersøke hva som formet et menneske og å forklare bort handlingene det senere begikk?