Det finnes ingen regler i horrorfilmen, der kan man gjøre hva man vil. Det er nettopp det som skaper mangfold, gjør sjangeren interessant og fører til at festivaler som Ramaskrik utelukkende vies til denne sjangeren.
Først må vi se på tilstanden til den ordinære skrekkfilmen anno 2026. Så langt har den overrasket hvor nye filmskapere har laget originale filmer på lave budsjetter. Høyst uventet har Obsession (2026), med nær 140.000 kinobesøkende i Norge, blitt verdens mest suksessfulle skrekkfilm i år. Dette sammen med A24 sin Backrooms (2026) som ble sett av ca. 107.000 på kino i Norge. Også regissøren av Weapons (2025), fjorårets kanskje beste skrekkfilm, har likedan opplevd stor sukksess med Resident Evil (2026).
Sammenlignet med disse kinofilmene, hvordan er filmene som vises på Ramaskrik, Norges største skrekkfilmfestival?
Årets fellesnevner

I høst virker det som det er en fellesnevner som strekker seg hele veien fra Hollywood til Norge, nemlig hekser. På åpningsdagen fortalte dokumentarfilmskaper Maja Holand om hvordan hun kom over tre damer som hadde øvd seg på å spille instrumenter og som hadde startet svartmetalbandet Witch Club Satan. Holand fulgte de gjennom tre år, og som en flue på veggen bevitner vi i Hex (2026) hva som var ideen med kvinnenes treårig pakt. Severin Eskeland hadde en samtale med Norsk kultfilm om sine amatørfilmer Slakt (1998) og Slakt 2 (2000). Men først og fremst hadde han med seg en nesten komplett versjon av sin splitter nye film Heks som fikk sin testvisning hos et svært sjangerkyndig publikum. Det er foreløpig ikke satt noen premieredato på filmen.
I den nær folk horror-aktige Motherwitch (2026) er handlingen lagt til 1880-tallets eksotiske og uvanlige Kypros. Etter at hennes barn dør i en fryktelig ulykke, forsøker en desperat mor alle mulig midler for å få dem tilbake. En ytterligere film var spanske Gaua (2025) som handler om hekseri og trolldom på 1600-tallet. Den mest beryktede i denne kategorien var Ken Russel`s The Devils (1971). Her fører en nonnes besettelse til at en såkalt Witchfinder tilkalles. Filmen som er basert på en historisk hekseprosess fra Frankrike, ble vist i en nyoppusset versjon som nå hadde blitt klippet sammen etter regissørens opprinnelige visjon. Sist, men ikke minst hadde Aleksander U. Serigstad lansering på sin egen bok om filmen Heksene fra den forstenede skog.
Et sterkt norsk sjangerår

Selv med foreløpig kun en norskprodusert film i 2026, kan Norge fint kalle seg en sjangerfilmleverandør. Det norske kinoåret 2026 har så langt vært representert med Pål Øies monsterfilm Kraken, André Øvredals Passenger og Tommy Wirkolas Netflix-film Trash, en underholdende kombinasjon av katastrofefilm og Wirkolas besettelse av Haisommer – og Haisommer 2. Wirkolas Violent Night 2 slippes dessuten i desember.
«Kraken» – et filmatisk dypdykk i natur, mytologi og menneskesinn – CINEMA
På Ramaskrik feiret Roar Uthaug og Ingrid Bolsø Berdal 20-årsjubileet til Fritt vilt (2006). Norges første slasher er høyst viktig der den sto i bresjen av en sjangeroppvåkning sammen med Villmark (2003) og Naboer (2005). Uthaug og Bolsø Berdal holdt et live kommentarspor i kinosalen før de senere hadde en live podcast med Norsk kultfilms Aleksander U. Serigstad og Kristian Serigstad Jensen. Uthaug, som må sies å være fast gjest på Ramaskrik, var også aktuell med en eksklusiv og populær kinovisning av Troll 2 (2025) som må sies å være visningen med størst aldersspenn.
Asia i bresjen

Under festivalen påpekte Uthaug at han sammen med sin faste manusforfatter Espen Aukland jobbet med et nytt skrekkfilmprosjekt. Filmen han refererte til var den overnaturlige skrekkfilmen Amara som handler om backpackere og en forbannelse, og har handling lagt til Thailand. Dette prosjektet ble lansert i Cannes tidligere i år. Kanskje har de to festivalgjengangerne blitt inspirert av asiatiske filmer som ofte har markert seg på Ramaskrik?
To av de mer intime asiatiske filmene var vietnamesiske Phi Phong: The Blood Demon (2026) og japanske Never After Dark (2026). De aller største produksjonene kom naturligvis fra Sør-Korea som har satset stort på populærkultur de tre siste tiårene. Storsatsingen Colony (2026) høstet lovord under lanseringen i Cannes tidligere i år. Her ble spesielt regissør Yeon Sang-hos valg om å bruke profesjonelle samtidsdansere til å koreografere bevegelsene til de infisertes trukket frem. Dette sto i sterk kontrast til bruken av CGI i hans forrige film Peninsula (2020). Han er nok fortsatt best kjent for den mesterlige zombiefilmen Trian to Busan (2016). Mest uventet er det kanskje at ingen norske distributører har valgt å lansere Colony på norske kinoer.
Den dyreste fra Sør-Korea

Den sør-koreanske filmen som overrasket mest var Na Hong-jins Hope (2026). Filmen er den siste i en lang rekke monsterfilmer fra dette landet og er den dyreste sørkoreanske filmen som noensinne er laget. Siden lanseringen i Cannes har den fått skryt fra alle kanter. Filmen blander fritt fra sjangere som grøss, sci-fi og action og er i høyeste grad en klassisk vit minst mulig før du ser den-film. De som derimot har sett regissørens forrige film The Wailing (2016) vet at Na Hong-jin befinner seg i toppsjiktet blant landets filmskapere. Hope slippes på norske kinoer 20. november.
I indonesiske Ghost in the Cell (2026) havner en journalist i fengsel etter at hans redaktør blir funnet drept på svært grotesk vis. Men dette høysikkerhetsfengselet er langt fra andre fengsel. Filmen har blitt en suksess i hjemlandet og dens banebrytende tøying av alle mulige regler er kanskje årsaken til at den også lykkes internasjonalt. Den er idérik, blodsprutende komisk og i aller høyeste grad uforutsigbar.
Kroppsskrekk

En annen tematisk gjenganger blant festivalens filmer var body horror. Etter suksessfulle filmer som The Substance (2024), Together (2025) og norske Den stygge stesøsteren (2025) er den såkalte kroppsskrekken i vinden. Her kan tematikk være kroppspress, skjønnhetsidealer, tap av kontroll eller jakten på den perfekte kroppen. Deog ender det ofte med at hovedpersonenes jakt på å forbedre kroppen fører til det stikk motsatte.
Festivaleksempler som illustrerer at undersjangeren fortsatt kan fornyes var australske Saccharine (2026). Her forsøker Hana å gå ned i vekt med en vidunderkur av en slankepille, men dette får ubehagelige bivirkninger. En annen var den meksikanske coming-of-age filmen Fifteen (Quinze, 2026) hvor fjorten år gamle Ligia blir gravid. Dette passer derimot dårlig når deres femtenårsdag snart står for tur. Og ikke minst var kroppsskrekk tema i et eget arrangement hvor forskere Elanor Halvorsen Brendmo og Isak Nathaniel Løberg Jacobsen hadde en samtale om nettopp kroppsskrekk.
Oppfølger eller nyinnspilling?

Generelt har skrekkfilmåret 2026 vært preget av en rekke oppfølgere og reboots som 28 Years Later: The Bone Temple, Scream 7, Ready or Not 2: Here I Come, Evil Dead Burn, Insidious: Out of the Further og Lee Cronin’s The Mummy. På årets Ramaskrik var det bare en ren oppfølger. Førstefilmen Fall (2022) ble en snakkis i måten den klarte å påføre kroppslig ubehag. Gimmicken var illudert høyde og faren for å falle i døden. Fall 2: Deadpoint (2026) er en oppfølger i samme univers, men med en ny hovedrolle i unge Jax. Den benytter seg av de samme grepene som gjorde førstefilmen så ubehagelig, nå gjennom å klatre en plankesti langt oppe i en fjellside i Thailand.
Festivalrapport: Trender og høydepunkter fra Ramaskrik 2025 – CINEMA
Nederlandske Amsterdamned II (2025) gjør som mange modere requels, det er både en videreføring av etablert univers fra 1988, samtidig som det er en slags reboot. Nok en gang er lokalbefolkning og turister i hovedstaden ofre for en mystisk morder som forflytter seg via byens kanaler. Faces of Death (2026) var derimot uventet frisk og overraskende. Den var verken en nyinnspilling eller requel, men en original spin på en gammel skrekkfilm-IP. I en tid med content og hvor alt styres av algoritmer, dukker det høyst uventet opp makabre videoer som har likhet til den kjente kultfilmen fra 1978.
Originalitet

Kinoåret 2026 har så langt kunnet by på en rekke interessante og tidvis originale filmer som Primate, They Will Kill You, Hokum, The end of Oak Street og Teenage Sex and Death at Camp Miasma. Men ikke alle skrekk- og grøssere får kinopremiere i Norge, så hvilke bør man undersøke eller oppsøke? Fra Ramaskriks rekordstore utvalg, 40 skrekkfilmer på 5 dager, er det et knippe titler å være oppmerksom på.
Festivalrapport: Høydepunkter fra Ramaskrik 2022 – CINEMA
Blant annet var det stor respons og fulle saler på Boxcutter (2026) som er en uavhengig amerikansk produksjon som best kan beskrives som Motorsagmassakren møter Inside og den franske ekstremfilmbølgen. Og den var utvilsomt festivalens aller slemmeste og mest brutale film. Drag (2026) hadde like før blitt en publikumshit på London Fright Fest. Også her går det ganske ille for to innbruddstyver som har brutt seg inn på feil sted. Spanske Gummy (2026) er en ubehagelig og innovativ rakker. Den begynner som en seriemorderfilm før den tar høyst uventede vendinger og blir noe langt mer grufullt. Filmen fikk oppsiktsvekkende nok sin internasjonale premiere på Ramaskrik.
Årets vinnere

Forfatter og tegneserieskaper Knut Nærum hadde jurytjeneste hvor han sammen med regissør og manusforfatter Astrid Thorvaldsen og kritiker og filmskaper Jasper Sharp skulle kåre den beste europeiske kortfilmen. Blant 16 filmer plukket de ut franske Gregoire Graesslins Dammen som vinner. I begrunnelsen la de vekt på at det var en film full av mystikk og spenning, og som hadde en imponerende stil.
Festivalrapport: Høydepunkter på skrekkfilmfestivalen Ramaskrik 2021 – CINEMA
Nytt av året var det at også festivalpublikummet kunne gi karakterer til alle spillefilmene på hovedprogrammet og slik kunne de stemme frem en vinner. Den indonesiske sjangereksperten Joka Anwar var ikke ukjent da hans filmer som Satan’s Slaves og Impetigore tidligere hadde blitt vist på festivalen. Hans nyeste film Ghost in the Cell ble ikke uventet kåret til den første vinneren av publikumsprisen. Ghost in the Cell er en spinnvill og høyst uforutsigbar historie som ble svært populær hos publikum. Neste mulighet for å se filmen er på Tysvær Skrekkfest og Film fra Sør.
Men den største vinneren i år var festivalen selv. Publikumsmessig var den nemlig den best besøkte gjennom Ramaskriks historie.
