Det er gått halvannet år siden jeg satt sammen med James Norton på filmfestivalen i Berlin for å diskutere hans rolle i Agnieszka Hollands biografiske film Mr. Jones – eller Den sorte jord som er den norske tittelen.
(BERLIN) Temaene i Agnieszka Hollands film med handlingen lagt til 1930-tallet er minst like aktuell i dag – det handler om falske nyheter og journalistikkens viktighet.
Historien om Gareth Jones er viktigere enn noen gang, mener James Norton:
– Regjeringer over hele verden blir mer og mer villige til å manipulere sannhet og fakta. Vi trenger så mange Gareth Jones som vi kan få. Hvis denne filmen på noen måte inspirerer unge journalister der ute ville det være fantastisk.
Jakter sannheten
James Norton har rollens som den ambisiøse unge walisiske journalisten Gareth Jones som på midten av 1930-tallet reiser til Moskva for å avdekke sannheten bak propagandaen som Hitler og Stalin bruker i forløpet til andre krig. Han har tidligere intervjuet Hitler og i Moskva er målet Stalin. Med livet som innsats forsøker han å avdekke en internasjonal konspirasjon som til slutt inspirerte George Orwells Animal Farm.
-Hvor mye visste du om Gareth Jones og hungersnøden i Sovjetunionen før du fikk manuset?
-Ikke mye. Jeg visste ikke hvem Gareth Jones var. Jeg ble sjokkert og overrasket over at jeg aldri hadde hørt om ham. Hans reise og liv føltes som et stykke historie som jeg burde ha kommet over. Men mest sjokkerende var det faktum at jeg visste så lite om Holodomor generelt. For meg var det en følelse av sjokk av å forstå at det var dette øyeblikket i historien der millioner av mennesker ble drept systematisk i Sovjetunionen, og jeg visste ikke noe om det. Derfor var alle vi møtte i Ukraina under innspillingen takknemlige for at vi fortalte denne historien.
Iskaldt
Filmen er til dels skutt på location i Ukraina hvor den Stalin-styrte hungersnøden forgikk. For James Norton ble møtet med den ukrainske vinteren en tøff opplevelse.
– Det var iskaldt og snø opp til midjen. Men det var også så fantastisk å filme under slike forhold. Å være i Ukraina, være i disse landsbyene, det var så skummelt og gripende, mange av dem har ikke blitt endret siden hungersnøden. Det var fantastisk å være der der det skjedde og være omgitt av statister hvorav mange var ukrainske og som har et veldig sterkt forhold til den spesielle delen av historien.
Med livet som innsats
I følge filmen hadde de fleste utenlandskorrespondenter i Moskva på den tiden for, for eksempel New York Times Pulitzer-vinnende korrespondent Walter Duranty, sterke sympatier for Sovjetunionen og Stalin. De fremstår nærmest som løpegutter for ham. Hva var det med Jones som gjorde at han ikke lot seg forme av den sovjetiske propagandamaskinen?
-Han hadde sterke etiske og moralske synspunkter. Han ønsket å gjøre det rette og var villig til å betale prisen. Dette er i seg selv den mest beundringsverdige kvaliteten. Å være så uselvisk og å utsette seg selv i den mengden risiko og faktisk stille kommunistpartiet og Stalins regime til ansvar er utrolig beundringsverdig. Den andre sannheten er at han var en adrenalin-junkie. Han var alltid i bevegelse. Han stoppet aldri. Så snart han greide å få historien ut i den britiske og den amerikanske pressen, og greide å vekke vestlige politikere og opinionen, var han på et nytt oppdrag til Mongolia hvor han ble kidnappet og drept av sovjetiske agenter dagen får sin 30-års dag. Han var blitt en trussel for det sovjetiske regime, det er for såvidt en metode som ikke er fjernt for Putins Russland.
Hva kan vi journalister lære av mennesker som Gareth Jones?
-Det handler om utrettelig å jakte sannheten. Det er så mye støy fra visse ledere i den frie verden om falske nyheter. Vi trenger journalistikken nå mer enn noen gang for å skjære gjennom støyen og gi oss en slags klarhet. Hvis denne filmen kan inspirere en annen Gareth Jones der ute, ville det være en fantastisk ting. Selv om jeg ikke er sikker på at det er mange mennesker som er modige nok. Men vi må finne historier som gir anledning til å oppmuntre og feire journalister i dag.