Heat er et mestermøte mellom to titaner og en usedvanlig kombinasjon av karakterutvikling, action og spenning. Det er en tidløs klassiker med mesterlig historiefortelling og regi.

Neil McCauley, spilt av Robert De Niro, leder et knippe kriminelle karer som vi følger fra forberedelser til gjennomføring av et brekk. I det første kvarteret av Heat (1995) med dens utmerkede anslag, utspilles en nøye planlagt aksjon mot et pansret kjøretøy for pengetransport. Sekvensen er nesten fri for dialog, men er mesterlig regissert, fotografert og klippet sammen. Når brekket er over, introduseres etterforsker Vincent Hanna (Al Pacino) på åstedet. Han er filmens protagonist og igangsetter jakten på de kriminelle.

Sjelden god karakterutvikling

Neil og Hanna skal gjennom nærmere tre timer være motpoler og arge konkurrenter på hver sin side av loven. Hvis Neil merker at noe føles feil er han villig til å droppe alt på sekundet. Han har kun en leveregel: å ikke blir for tilknyttet noe som du ikke kan oppgi og forlate på tretti sekunder om det skulle bli for hett. Hanna er likedan villig til å ofre alt, inkludert sin tredje kone og bonusdatter, for å pågripe sitt utvalgte mål og det som snart blir hans erkefiende.

Sammenlignet med dagens hektiske tempo i Hollywoodsk spenningsfilmer, er Heat en film som ikke forhaster seg. Gjennom et uvanlig godt karakterutvikling blir vi godt kjent med Neil og Hanna. De får lov til å utvikle og utfolde seg i sitt eget tempo. Filmen tar seg tid til å utforske både deres sterke og svake sider samt deres besettelse og dens mørke bakside. I tillegg har filmen et kobbel av biroller, små karakterer med viktig funksjon, som også får utbrodert sine historier og motiv før de kastes mer sentralt inn i handlingen.

Mestermøtet

Filmen kom i 1995, men har siden blitt sett utallige ganger. Det er en feilfri film man alltid vender tilbake til og ser om igjen. Det handler ikke nødvendigvis om hva som skjer eller hvordan det hele ender. Heat handler om å la seg forføre av katt-og-mus-leken mellom to diametralt motsatte karakterer. Og å la seg rive med av samspillet mellom to av tidenes beste mannlige skuespillere, Al Pacino som purk og Robert De Niro som forbryter. Dette var første gang de spilte mot hverandre og resultatet ble noen av filmhistoriens mest ikoniske scener.

Sekvensen som oftest blir trukket frem fra filmen er den hvor hovedpersonene møtes på en kafé. Scenen ble spilt inn på spontant vis uten å ha blitt gjennomøvd på forhånd for slik by på mest mulig intensitet mellom karakterene. På magisk vis oppdager de to en gjensidig respekt for hverandre, til tross for at de står på hver sin side av loven. Pacino og De Niro møttes siden ytterligere to ganger på film, men den samme attraksjonen ble verken gjenskapt i Righteous Kill (2008) eller i The Irishman (2019).

En form for kuppfilm

Heat er først og fremst et kriminaldrama selv om den har trekk fra og ligger i grenselandet til kuppfilmen. Lignende trekk er blant annet mestertyven Neil McCauley og hans menn som lever for brekket. De er en sammensatt gruppe medsammensvorne som allerede fungerer som et etablert ranslag. Snart planlegger de ytterligere et kupp hvor de skal stjele noe som er godt bevoktet, og snart trenger de også å rekruttere en ny person.

I kuppfilmene er tyvene ofte glorifisert som helter mens de som jakter på tyvene er inkompetente. I tilfellet Heat distanserer filmen seg fra kuppfilmsjangeren der energiske Hanna ånder for å ta de kriminelle. Det store kuppet blir en risikofylt operasjon, men med forventet gigantisk avkastning. Avslutningsvis blir kuppet utført med presisjon, men så dukker noe uventet opp og som fører til at planer må endres i siste liten.

Sympati med djevelen

Michael Mann maler et dystert bilde av Los Angeles som en lekegrind for den kriminell underverden. Vi heier først og fremst på etterforskeren, men vi sympatiserer med og fascineres av djevelen i form av Neil McCauley og hans menn. De er voldelige utskudd som sprer død og dermed blir de ikke glorifisert.

I filmen har både Hanna og Neil bakgrunn fra marinekorpset. I sekvensen med skyting i gaten i Los Angeles foregår alt på heseblesende, men realistisk vis. Scenen fremstår så virkelighetstro at rekruttene i den amerikanske forsvarsgrenen marinekorpset har brukt denne som eksempel på riktig tilbaketrekking under ild.

Inspirasjon for Gotham City

På lignende vis fungerte filmen som inspirasjonskilde for Christopher Nolan da han startet sin Batman-trilogi. Årsaken var måten Mann bruker arkitekturen og hans forståelse av en storby som en lekegrind for kampen mellom de kriminelle og politiet. Heat ble vist for Nolans mannskap før de startet produksjonen for å demonstrere hvordan man kunne lage et stort univers i en by.

Heat har et fantastisk manus med magisk dialog. Ingenting i filmen føles feil, det er en feilfri film. Det er en katt-og-mus-lek mellom to disiplinerte motstandere som respekterer hverandre. Etter The Last of the Mohicans (Den siste mohikaner, 1992) tok Michael Mann steget opp blant de store regissørene og siden fulgte han opp med klassikere som The Insider (1999), Ali (2001) og Collateral (2004). Men det er Heat som er og forblir hans store filmatiske bragd.

Det har gått nærmere tre tiår siden dens lansering og siden har den vokst ytterligere i anerkjennelse og renomme. Nå har Mann skrevet boken «Heat 2» og har uttalt at han planlegger den som en storslått filmproduksjon. Dog er det vanskelig å se at han klarer å gjenta sin bragd.

Heat er tilgjengelig på 4K Ultra HD + Blu-ray.