Thea Hvistendahls «Håndtering av udøde» er en film med både sjel og hjerte som forteller hvor skremmende sorg kan være.

PÅ KINO FRA 9. FEBRUAR: «Håndtering av udøde» er  filmatisering av John Ajvide Lindqvists hitroman med samme navn. Han har også skrevet manuset sammen med regissøren. Filmen konkurrerer i den nordiske konkurransen på festivalen hvor førteprisen er 400 000 svenske kroner.

Det er en original zombiefilm og viser at skrekk ikke alltid trenger å være høylytt og ekstrem. Her kommer den stille krypende inn og omslutter deg. Stillheten i menneskelig sorg utgjør sitt eget traume og redsel, og å utforske disse følelsene er rikt på historiefortelling. «Håndtering av udøde» undersøker sorg gjennom et skrekkelement: zombier.

Filmen utspiller seg i Oslo på en varm sommerdag, der de døde plutselig står opp. Filmen forteller historien om tre familier som nylig har blitt etterlatt i sorg etter døden til en kjær. Men plutselig går strømmen, og den avdøde begynner å våkne. Den beretter om hvert enkelt tap når deres kjære vender tilbake som zombier. I stedet for å fokusere på de vandødes skremmende natur, utforsker filmen mer dypt hva det betyr for desperate familier når deres kjære kommer tilbake.

Kryper inn i sjelen

Karakterene i «Håndtering av udøde» gjennomgår sorgen eller står stille på sine egne unike måter. Sorg er ikke lineær, og den tar ulike former for forskjellige mennesker. Publikum blir sugd inn i hvert enkelt tomrom. Å akseptere døden til ens kjære som plutselig er tilbake, er en utfordrende prosess, og filmen viser dette på en rørende måte. Hver karakter håndterer de vandøde på en opprørende, ubehagelig måte, og det treffer ekstra sterkt for de som nylig har mistet noen.

Filmen kryper inn i det tomrommet som tap etterlater seg og setter seg der, trekker deg dypere ned i følelsene.

Solid både foran og bak kamera

Dette er ikke bare en vanlig zombiefilm; den setter mennesket foran skrekkelementene. Skrekkaspektet i filmen ligger i hvordan sorg river deg i stykker, ikke hvordan zombiene gjør det. Dette bygges gjennom handlingen, uten behov for tunge dialoger. Filmens visuelle tilnærming viser hvordan hver karakter reagerer på sorgen, ikke på dialogen. Dette stiller krav til solide skuespillere – og her er de med på å løfte Hvistendahls fine regi, som igjen får god hjelp av  finfølt kameraarbeid og et usedvanlig bra lydspor.

Det er sterke skuespillerprestasjoner. Både Bjørn Sundquist og Anders Danielsen Lie er gode. Det er likevel to skuespillerprestasjoner som skiller seg ut; Renate Reinsve og Bente Børsum, som henholdsvis Anna og Eva. Anna, en mor som håndterer tapet av sønnen, uttrykker smerte og glede i et øyeblikk uten ord når hun ser sin gjenoppståtte zombie-sønn. Bente Børsum som Eva utfører en intim og dyster handling mens hun forbereder sin partner for en siste gang. Filmen bygger dramaet og traumene gjennom tynne lag av intime øyeblikk, der hver familie desperat søker heling.

«Håndtering av udøde» er en skrekkfilm, men først og fremst utforsker den hvor skremmende og foruroligende sorg kan være. Den utforsker spørsmål som om en kropp betyr mer enn et minne, og om å gi slipp er en annen form for død eller bare en forståelse av den første. Det er ingen klare svar, og hver karakter finner sin egen vei gjennom smerten, noe som gjør det ekstra smertefullt.

«Håndtering av udøde» har norsk premiere 9. februar.