Norske dokumentarfilmer har lenge vært vel mottatt og anerkjent ute i verden og er nå på mange måter helt på høyden av sin framgang.

PÅ KINO FRA 5. APRIL: Sundance ga startskuddet for denne dokumentaren som, i likhet med flere andre norske filmer der, ble prisbelønnet. Denne med World Cinema Grand Jury Prize: Documentary.

Det er lett å skjønne hvorfor Sundance falt for denne følelsesladede filmen om en familie som forsøker å leve ut drømmen om et eget selvvalgt, selvstendig og selvberget liv på en liten gård for seg selv.

De har fire barn og familien rammes hardt da mor, som var fotograf, etter relativt kor tid dør av kreft. Faren Nik, som er engelsk, forsøker etter beste evne å holde familien samlet og fortsette prosjektet deres, som han har lovet Maria, med hjemmeundervisning og nærhet til naturen og alt det fører med seg. Tapet av moren går så hardt inn på den eldste at hun forlater familien. Hun har dessuten en annen far enn Nik. Hovedpersonen blir på mange måter Freja, datteren som blir og målbærer mange av spørsmålene og motforestillingene barna kan ha til det frie og uavhengige livet.

Samholdet i familien, kjærligheten og opplevelsene de har i naturen er nydelig skildret. Men uten inntekten fra Marias bilder klarer de ikke å holde på gården og må flytte og tilpasse seg storsamfunnet og gradvis innlemmes i tradisjonell skolegang og andre fortredeligheter. Forholdet mellom Freja og den eldste datteren, som ikke orker å være med etter morens død er spesielt vakkert skildret.

Løse tråder

I en liten sekvens vises det at den eldste datteren tydeligvis har en far fra samisk miljø og derfor ønsker å dra til Kautekeino. Dette følges imidlertid ikke opp på noe annet vis og blir derfor et blindspor. Likeså faktum at resten av familien drar til Niks bror i England i over fire måneder. Nik har vokst opp der og det er der han føler seg hjemme. Grunnen til at den tospråklige familien ikke slår seg til ro der er at Nik har lovet Maria å forsøke å bli i Norge. Broren og faren til Nik ser vi knapt og et er vanskelig å forstå deres betydning.

En film som tar opp noe av samme problemstilling om det ideelle frie liv kontra storsamfunnet med alle dets krav og begrensninger er spillefilmen «Captain Fantastic» (2016), der Viggo Mortensen er pater familias i en tilsvarende storfamilie som skaper sitt eget hjem i skogene på USAs vestkyst og tvinges tilbake til sivilisasjonen når de rammes av en tragedie.

Den stiller også noen av de samme problemstillingene: i hvilken grad kan foreldre påtvinge barna et liv de selv ønsker å leve, selv i beste mening? Dvs. «Ukjent landskap» gjør vel egentlig ikke det.