Jon M. Chu har med Wicked tatt Broadway-klassikeren til et nytt nivå og skapt en film som er like storslått som den er rørende.

PÅ KINO FRA 22. NOVEMBER: Denne første delen av den todelte adaptasjonen viser regissørens unike evne til å balansere spektakulær visuell historiefortelling med en emosjonell dybde som treffer publikum. Til tross for spilletiden på 160 minutter og at vi kun får halvparten av historien, er filmen en opplevelse som holder deg fengslet fra start til slutt. Chu viser en dyp respekt for kildematerialet og tilfører samtidig en moderne relevans som gir filmen ekstra tyngde.

En historie om vennskap og forandring

For de som ikke kjenner til Wicked, er det en prequel til The Wizard of Oz, men fortalt fra heksens perspektiv. Handlingen dreier seg rundt Elphaba (Cynthia Erivo), en ung kvinne som er annerledes på alle måter – både i sitt utseende og sine magiske evner. Hennes møte med den populære og blendende Galinda (Ariana Grande) på Shiz-universitetet danner kjernen i filmen. Sammen utvikler de et vennskap som er både hjertevarmende og komplekst. Mens Elphaba kjemper for aksept i en verden som frykter hennes annerledeshet, går Galinda gjennom en reise som lærer henne at overfladisk popularitet ikke er alt.

Filmens første halvdel fokuserer på oppbyggingen av dette vennskapet, som er både morsomt og rørende. Samspillet mellom Erivo og Grande er en fryd å se, og de skaper en dynamikk som gir filmen en emosjonell dybde. Deres reise balanserer humor, hjertesorg og håp, og det er umulig å ikke bli engasjert i skjebnen deres.

Fantastisk estetikk og sterke prestasjoner

Visuelt sett er Wicked en fryd for øyet. Chu har valgt naturlig lyssetting som gir Oz en jordnær og magisk følelse. Dette gir filmen en klassisk estetikk som står i kontrast til den ofte mørkere og mer dempede visuelle stilen vi ser i dagens storfilmer. Samtidig har filmen en subtil hyllest til The Wizard of Oz gjennom fargevalg, detaljer og atmosfære, uten å bli for nostalgisk.

Når det gjelder skuespill, leverer Cynthia Erivo en dypt rørende og nyansert prestasjon som Elphaba. Hun formidler både styrke og sårbarhet med en imponerende tilstedeværelse. Ariana Grande overrasker med en sjarmerende og energisk tolkning av Galinda. Hennes komiske timing og evne til å formidle en gradvis forvandling i karakteren gjør henne til et perfekt motstykke til Erivo. Samspillet mellom de to er filmens emosjonelle anker, og det er tydelig at de begge har en dyp forståelse for sine karakterer.

Musikalsk sett er Wicked en triumf. Sangene, som allerede er ikoniske, fremføres med en rå energi og følelsesmessig kraft.

En historie med relevans og dybde

Under den storslåtte musikalens overflate ligger det en gripende samfunnskommentar. Filmen trekker inn et subplot fra den originale romanen om dyrene i Oz, som en gang kunne snakke og levde på lik linje med mennesker, men som nå mister både sine rettigheter og sin stemme. Dette fungerer som en sterk metafor for diskriminering og tap av frihet, og tilfører filmen en ekstra dimensjon.

Elphabas kamp for aksept og rettferdighet blir en sterk parallell til vår egen verden, hvor mange fortsatt kjemper mot ulikhet og utenforskap. Chus tolkning føles både tidløs og moderne, og hans subtile referanser til dagens politiske klima gir filmen relevans.

En moderne klassiker i emning

Selv om Wicked kun gir oss halvparten av historien, er det tydelig at Jon M. Chu er i ferd med å skape en klassiker. Filmen er ikke bare imponerende adaptasjon av Broadway-musikalen, men også en hyllest til de som føler seg annerledes, som søker å finne sin plass i en verden som ofte frykter det ukjente.

Med strålende skuespill, visuelt prakt, og musikk som gir gåsehud, er dette en film som leverer på alle fronter. Chus lidenskap for materialet skinner gjennom i hvert bilde, og han har skapt en film som både er en kjærlighetserklæring til musikalens fans og en velkommen invitasjon til et nytt publikum.

Vi må riktignok vente på del to for å se hvordan historien avsluttes, men én ting er sikkert: Wicked har allerede etablert seg som en av årets beste filmopplevelser, og forventningene til fortsettelsen har aldri vært høyere. Dette er en film som berører og stå som en påminnelse om at annerledeshet er magi – og det er noe verden aldri kan få nok av.