Det er en film som byr både på tårer og latter. Her er den mest originale kjærlighetsfilmen Michel Gondrys
Eteral Shunshine of the Spotless Mind i 2004. Men mens den brukte teknologien til å glemme fortiden, bruker Spike Jonze teknologien som hjelpemiddel mot en usikker fremtid for hovedpersonen.

Her har handlingen lagt til en nær fremtid, Theodore (Joaquin Phoenix) er separert – og lever av å skrive håndskrevne kjærlighetsbrev for kunder. Han er en mester i faget. Hans eget liv derimot er langt fra spennende. ”Spill en melankolsk sang” instruerer han sin pc som kommer opp med en lang spilleliste for å underbygge hans melankolske stemning.

Endringen i livet til Theodore kommer med det nye operativsystemet Sam –  med kunstig intelligens. Operativsystemet (med Scarlett Johanssons stemme) viser både omtanke og empati for Theodore. Han rett og slett forelsker seg i henne. I Sam har han funnet en kvinne som forstår ham på alle måter. Det hele utvikler seg til en rørende kjærlighetshistorie som han vanskelig kan formidle til sine venner og kolleger.

Spike Jonze gir oss en Theodore som vi alle kan kjenne oss igjen i. Til tross for Sam – drømmer likevel Theodore om ekte kjærlighet. En blind date med en kvinne går helt galt i det øyeblikket han velger å fortelle sannheten om sitt forhold til operativsystemet Sam.

Sam griper også direkte inn i livet hans når han setter seg ned for å underskrive skilsmissepapirene fra sin tidligere kone.

Spike Jonze har laget en film om hvordan kjærligheten kan ta de mest uventede vendinger i en verden hvor enkeltmennesket isoleres mer og mer. En maskin kan likevel aldri bli noe mer enn en maskin. Når alt kommer til alt drømmer og ønsker Theodore om noe mer.

Her er velfortjent nominert til Oscar i kategoriene beste film, beste originalmanus, beste originalmusikk og –sang,  og  beste produksjonsdesign.